Varaordfører Kamzy Gunaratnams sofistikerte sensur

Det siste knappe året har YouTuberen Tappelino og den selverklærte feminist-datadetektiven Mia Landsem hatt en storkonflikt, og det toppet seg med et foreløpig klimaks på kvinnedagen 8. mars da Tappelino publiserte en svært knusende timelang video om Mia – som Mia per dags dato fortsatt ikke har kommentert offentlig.

I forbindelse med Telia Norges nye reklame, klarte mobilselskapet å hisse på seg både hijab-tilhengere og Tappelino-fansen. Tappelino-fansen reagerte hovedsaklig på at Mia Landsem fremstilles som nettroll-fighter, da Mia i stor grad selv kan beskrives som et nettroll – noe som kommer veldig tydelig frem av videoen til Tappelino.

Media har vært helt stille om Tappelino-fansens reaksjoner mot Telia, men da en gjeng muslimske hijab-tilhengere reagerte på samme reklamefilm ble det fart i pressekorpset. I den forbindelse deltok Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam fra Arbeiderpartiet i Dagsnytt 18.

I klippet fra Dagsnytt 18 hører vi at Kamzy kun har overdrevent positive ting å si om Mia Landsem i forbindelse med bakgrunnen for reaksjonene mot Telia-reklamen, og beskylder på upresist vis voksne menn for å være de som «hetser» Mia i Telias kommentarfelt. Primært er det ungdommer og unge voksne av begge kjønn som støtter Tappelino og engasjerer seg. Det stemmer nok at det er en overvekt av hankjønn, men det er ikke godt voksne menn som annet enn helt unntaksvis kommenterer kritisk om Mia i Telias kommentarfelt på Facebook, Instagram og YouTube. Kommentarene er forøvrig i all hovedsak saklige innvendinger om at Mia er dobbeltmoralsk og begår lovbrudd, samt oppfordringer om å se selve videoen.

Har Kamzy Gunaratnam noen bindinger i denne saken?

Svaret på det er ja. Kamzy er en forholdsvis god venninne av Mia Landsem. For eksempel var Mia invitert til og deltok i Kamzy Gunaratnams bursdagsfeiring et par dager før uttalelsene i Dagsnytt 18.

kamzy-bursdag

Parallellen til VG-journalistene i Hadia Tajiks pølsefest er åpenbar, og trenger ikke ytterligere kommentar. Kamzy Gunaratnam er inhabil og ugild til å renvaske Mia Landsem i konflikten som Mia selv initierte mot Tappelino.

Kamzy Gunaratnams sofistikerte sensur

Jeg skrev en kommentar på Kamzys Facebook-profil etter hennes Mia-forsvar i Dagsnytt 18. Det har vært mye sensur av Tappelino-støttende kommentarer fra blant annet NRK og Telia, så jeg var usikker på om Kamzy kom til å slette kommentaren min eller ikke. Den fikk tilsynelatende leve fritt på profilen hennes, men da en annen person kommenterte at hun sluttet seg til [alle] kommentarene over, stusset jeg da min kommentar avvek fra de andre kommentarene.

kamzy-casper

Derfor fikk jeg sjekket kommentarfeltet med en profil som ikke er venn med meg, og da så jeg at kommentaren min ikke var synlig.

kamzy-no-casper

Dette betyr at Kamzy Gunaratnam benytter seg av en sofistikert form for sensur. Denne metoden kalles shadow banning, og fører til at personen selv og vennene til personen fortsatt kan se kommentaren, mens alle andre som ikke er venn med personen ikke kan se kommentaren. Dermed lager man et ekkokammer av folk som er enig med seg selv, mens alle utfordrende, kritiske og alternative røster blir sensurert uten at de skjønner at de blir sensurert.

Det er selvfølgelig ikke ulovlig å shadow banne, men for politikere er shadow banning etter mitt syn både uredelig og udemokratisk. Politikere som profilerer seg på Facebook bør ikke bruke slike sofistikerte metoder som gir et forvridd og falskt bilde av befolkningens tilbakemeldinger og reaksjoner.

Avholdsorganisasjonen Actis et grelt eksempel

Det grelleste eksempelet på shadow banning jeg har sett fra skattepengefinansierte aktører er sannsynligvis likevel ikke Kamzy, med forbehold om at jeg ikke kjenner omfanget av hennes shadow banning. Hun unnlot å svare meg på direkte spørsmål om shadow banningen sin.

Det grelleste eksempelet jeg har sett er den kraftig skattepengefinansierte avholdsorganisasjonen Actis, som har vært rusreformmotstandernes bastion i flere tiår. Hvorfor Actis får offentlige midler i det hele tatt er et spørsmål det ikke finnes noe godt svar på, men at de sitter og hever lønn for over flere år å sitte og skjule sannsynligvis hundrevis og kanskje tusenvis av Actis-kritiske kommentarer på Facebook-siden sine, er direkte demokratifiendtlige handlinger, all den tid Facebook og andre sosiale medier har blitt en del av samfunnets maktspill.

Så Kamzy; når man benytter seg av samme sleipe triks som Actis – da er det på tide å ta seg en kikk i SoMe-speilet og spørre seg selv om hva hovedstadens varaordfører egentlig driver med.

Reklamer

Jubileum for Retretten-artiklene

I dag er det ett år siden jeg skrev min første artikkel om Retretten og NADA Norge. Det markeres med en animert kavalkade av alle mediesakene som fulgte i kjølvannet.


Her følger linker til alle mediesakene som kom etter at Graveteamet våget å kritisere det ene hjertebarnet til statsminister Erna Solberg:

NADA-KRITISKE SAKER I MEDIA

«OFFER FOR KAMPANJE»-KAMPANJEN

VÅRE BLOGG-ARTIKLER

Valget 2017 – Hvem skal jeg stemme på?

I utgangspunktet er det 5 gode alternativer ved årets valg, sett fra et human-ruspolitisk ståsted:

  • Høyre (H)
  • Venstre (V)
  • Miljøpartiet De Grønne (MDG)
  • Sosialistisk Venstreparti (SV)
  • Rødt (R)

Disse 5 partiene har utvilsomt programfestede vedtak om ekte avkriminalisering, og er alle gode kandidater til å få ruspolitisk motiverte stemmer fra reformvennlige stemmeberettigede som ønsker en human narkotikapolitikk.

I 2013 var det kun sperregrense-krigerne MDG og V som hadde vedtak om avkriminalisering, men på grunn av størrelsen var ingen av dem reelle kandidater til å få gjort noe. I år har flere partier fulgt etter, og hele 5 gode alternativer ved årets valg er faktisk et luksusproblem tatt i betraktning alle tidligere valg.

Det er stortinget og ikke regjeringen som har makten til å vedta lover, så det er ikke alt-avgjørende hva slags politisk allianse som ender opp med regjeringsmakt. Alle partier på stortinget kan foreslå lovendringer, men det politiske spillet rundt regjeringssammensetningen gjør at regjeringspartiene er i særposisjon i prosessen med utformingen av lovendringer. Dessuten er det definert at det primært er regjeringens oppgave å utforme forslag til lovendringer.

Det har altså noe betydning hvem som ender opp med regjeringsmakt, så hvem bør jeg stemme på? Som venstrevridd sitter det langt inne å stemme Høyre. Terskelen for å stemme Venstre er lavere, og jeg var inne på tanken allerede i 2013. Stemmer jeg Høyre eller Venstre så støtter jeg et regjeringsalternativ som vil fremme et godt forslag om ekte avkriminalisering, og forslaget vil få stemmer fra H, V, MDG, SV og R.

Hvis jeg stemmer Sosialistisk Venstreparti eller Rødt, så støtter jeg et regjeringsalternativ der Ap og Sp vil være sterkt dominerende. De vil fremme et forslag om falsk avkriminalisering der 80-90% av brukerne fortsatt skal jaktes på av politiet for å straffes som før, og de resterende 10-20% skal politieskorteres til en nemnd der de vil pålegges å ta imot behandling med trussel om straff lurende i bakgrunnen. Kan jeg stole på at H, V, MDG, SV og/eller R vil legge inn motforslag om ekte avkriminalisering? Isåfall, hvordan vil Frp og KrF stemme? Vil Ap bruke makten sin til å presse SV og R til å stemme for falsk avkriminalisering, i bytte mot noe annet politisk?

Det har som nevnt noe betydning hvem som sitter med regjeringsmakten, selv om det er stortinget som til syvende og sist stemmer over forslagene. Selv om jeg er venstrevridd, så sitter det langt inne å stemme på SV eller R, fordi de kommer til å støtte en regjering som kommer til å foreslå falsk avkriminalisering. Det sitter altså strategisk langt inne å stemme SV eller R, men det sitter også langt inne å stemme H eller V fordi jeg er venstrevridd.

Da sitter jeg igjen med MDG, som jeg for øvrig stemte på i 2013. Jeg har i utgangspunktet ikke lyst til å stemme MDG denne gangen også, fordi jeg synes de i hele stortingsperioden 2013-2017 har mislykkes stort i å levere noe som helst tilbake til de som ga dem en ruspolitisk stemme i 2013. Dessuten er det uvisst hva slags regjeringsalternativ de kan komme til å støtte, de holder åpent begge veier. Det betyr i praksis at MDG kan komme til å støtte en Arbeiderparti-regjering som kommer til å foreslå falsk avkriminalisering, og som kan finne på å stemme etter Aps ønske i ruspolitiske spørsmål i bytte mot en eller annet miljømessig symbolsak.

Jeg bestemte meg for Venstre

Venstre ser ut som det beste ruspolitiske valget, så jeg erklærte 2. september at jeg kommer til å stemme Venstre. Dette valget kunne jeg gjort kun på bakgrunn av det solide avkriminaliseringsstandpunktet til Venstre, men det hjalp at de også sterkt flagget sitt standpunkt om vurdering av lovlig cannabissalg i Dagbladet 31. august.

Dessverre stakk Actis de manipulerende fingrene sine borti Venstres standpunkter:
actis-partier-legalisering

Og dessverre håndterte Venstres kommunikasjonsavdeling situasjonen pinlig uprofesjonelt og kaotisk, ved først å be Actis om å forandre grafikken for deretter å snakke med Actis på telefonen og bli enige med Actis om å ikke forandre grafikken:
venstre-legalisering-valg2017
actis-venstre-kommunikasjon

Umulig å få svar fra Venstre

Jeg skrev til Venstre for å høre om Actis sin fremstilling av sin kontakt med Venstres kommunikasjonsavdeling stemmer eller ikke. Dette er et enkelt ja/nei-spørsmål som det burde være en smal sak å svare på, men den gang ei:

venstre-pm-1venstre-pm-2

venstre-pm-3venstre-pm-4

Denne klønete måten å unnlate å svare på et enkelt ja/nei-spørsmål irriterer stort. Det tar lengre tid og mer krefter å trenere et enkelt svar enn det tar å faktisk bekrefte eller avkrefte Actis sin fremstilling av deres kontakt med Venstres kommunikasjonsavdeling den siste uka.

Jeg føler ikke at Venstre tok mitt enkle spørsmål på alvor, og protest-delen av meg har lyst til å straffe Venstre for dette ved å ikke stemme på dem. Jeg må tilbake i tenkeboksen, men Venstre er på tross av denne Actis-episoden fortsatt den beste kandidaten. Det er 6 dager til valget, så det vil bli en hard kamp inni meg frem til da for å finne ut av hvem som fortjener min stemme. Hvis jeg klarer å roe ned irritasjonen blir det nok Venstre slik jeg hadde planlagt.

Godt valg til alle gode krefter!
Slik gikk det i 2013:
valg2013

Pinlig for Actis og Arbeiderpartiet

8. august 2017 publiserte Actis en sak der de oppsummerte de forskjellige partienes innstilling til heroinassistert behandling. Legg merke til hvordan de i grafikken har plassert Arbeiderpartiet.

actis-hab-partier

Fra publisering 8. august og frem til 16. august reagerte ingen på dette, ei heller Arbeiderpartiet som ble feilaktig fremstilt i Actis sin sak. Actis har tette bånd til Arbeiderpartiet, blant annet til størrelser som Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre, og det er naivt å tro at ingen i Arbeiderpartiet leste Actis sin sak hele den drøye uka Actis-saken fikk stå uten reaksjoner.

Da Actis delte saken på sin Facebook-gruppe kom det reaksjoner fra ulønnede reformvennlige aktivister. Det ble stilt spørsmål og Arbeiderpartiet ble tagget og gjort oppmerksom på hva som uten innvendinger fikk utspille seg i Actis-regi. Dette førte til kommunikasjon mellom Arbeiderpartiet og Actis, og resulterte i at Actis rettet opp grafikken sin:
actis-hab-new
actis-hab-ap-03

Pinlig av Actis at de prøver seg, og pinlig når de blir tatt på senga og må krype til korset.

Arbeiderpartiets rolle

Det virker åpenbart at Actis har valgt Arbeiderparti-representant med omhu i forbindelse med ringerunden sin. Det har blitt spurt direkte om hvem av Arbeiderpartiets representanter som ble oppringt, men både Arbeiderpartiet og Actis har valgt å unnlate å svare.

actis-hab-ap-01

Det er imidlertid på det rene at en Arbeiderparti-representant har gitt Actis mer enn nok feilinformasjon til at Actis kunne feilrepresentere Arbeiderpartiets posisjon i det politiske landskapet rundt spørsmålet om heroinassistert behandling.

actis-hab-ap-02

Det er med andre ord en fraksjon i Arbeiderpartiet som motarbeider Arbeiderpartiets vedtatte stortingsprogram. Det synes som en overhengende fare at samme fraksjon i Arbeiderpartiet også kan sabotere for en reell avkriminalisering. Samme fraksjon saboterte tidligere i år Arbeiderpartiets landsmøte fra å inkludere Tone Tellevik Dahls endringsforslag til programutkastets innstilling om falsk avkriminalisering.

Jeg har ikke annet valg enn å uttrykke stor mistenksomhet mot Arbeiderpartiets opptreden i den narkotikapolitiske sfære. Det er ingen ting som tyder på at Arbeiderpartiet vil gjøre sine narkotikapolitiske standpunkter tydelige før valget, og dessverre er det få sterke stemmer som stiller de nødvendige spørsmålene som skal til for at velgerne kan gjøre opplyste valg.

–>> Bli med i disusjonen om det uheldige båndet mellom Actis og Arbeiderpartiet.

Statlig overfinansiering av Retretten

Stiftelsen Retretten har gitt ut sin årsberetning for 2016. Der har de faktisk viet flere avsnitt til innsynsbegjæringene:

retretten-aarsrapport

Herjingen i sosiale medier var det Retrettens støttespillere selv som sto for, men det er riktig at det har vært fokus på tilskuddsbevegelsen og spesielt Actis-organisasjonene.

For en del som har fulgt med det siste året, er det tydelig at Retretten i stor grad har forsøkt å høste sympati på å spille offerrollen. Dette så man tydelig i «Offer for kampanje»-saken i Klassekampen i januar:

ofk01
ofk02

Retretten oppgir altså at de fra juni til og med desember 2016 brukte ca. 500 timer (4,5 timer x 5 dager x 22 uker) på å uffe seg over innsynsbegjæringene. Det er ikke klart om det er Rita Nilsen som har brukt 500 timer på dette eller om Rita, Mona, Michel og et par andre har brukt opptil 500 timer hver på dette, men det er altså snakk om minst en 60% stilling i 6-7 måneder.

I årsberetningen kommer det frem noen opplysninger som setter Mateos’ estimat i kritisk lys:

retretten-hoyaktivitet-2016

Retretten har altså hatt rekordhøy aktivitet i 2016, på tross av lavere driftsinntekter enn i 2015.

retretten-overskudd-2016

Dette henger jo ikke helt på greip. Retretten hevder at minst et kvart årsverk i 2016 har gått med på å håndtere kritikk av dobbeltrolle og uvitenskapelig akupunkturbehandling, men likevel har Retretten hatt stor vekst i aktiviteten sin. Denne veksten i aktivitet er altså skjedd på tross av både reduserte inntekter og et kvart årsverk bundet opp i kritikkhåndtering.

Selv om Retrettens estimat over tidsbruk til å håndtere kritikk nok er en overdrivelse i deres iver etter krenkelsessympati, så er det ingen tvil om at de i panikken har brukt en del tid og ikke minst energi på å svare på minst mulig av kritikken. 4,5 timer daglig i et halvt år for opptil flere personer er nok en sterk overdrivelse, men det blir uansett umulig for meg å gjøre noen egen meningsfull estimering.

Det er altså ikke noen kontrovers rundt det faktum at håndtering av kritikken har bundet opp en ikke ubetydelig del av Retrettens tid og krefter i 2016. At Retretten likevel kan vise til betydelig økt aktivitet på tross av strammere økonomi, gir den logiske konklusjon at Retretten er vesentlig overfinansiert og vil tåle ytterligere økonomiske kutt i tiden som kommer. 2016 ga tross alle nevnte faktorer Retretten et overskudd på knappe 300.000 kroner.

Kenneth Arctander vs. Jo Skårderud

I februar i år tok lobbyorganisasjonen Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) initiativ til et samarbeid med organisasjonene LAR-Nett, proLAR, A-larm, MARBORG og NUBS. Samarbeidsgruppen skulle komme med en felles appell til Kari Kjønaas Kjos (FrP) i Stortingets Helse- og omsorgskomité, basert på hva organisasjonene er enige om. Arbeidet i gruppen omhandlet felles ønske om bedre LAR med utvidet medikamenttilbud, men i løpet av prosessen klarte RIO å snike inn en formulering som politisk vil tolkes som motstand mot heroinassistert behandling (HAB):

«På denne måten kan de opiatavhengige få fullt utbytte av sin medisinske behandling og HAB vil være unødvendig, etter vårt syn.»

eva-brev-helsekomiteen

Problemet er at LAR-Nett, proLAR og NUBS er tilhengere av heroinassistert behandling, ikke motstandere. LAR-Nett hadde i januar en avstemning blant medlemmene sine, der resultatet stadfestet et soleklart ja til HAB.
Dette brevet uten underskrifter dukket opp på sosiale medier på kvelden fredag 31. mars og skapte umiddelbart svært sterke reaksjoner i og rundt proLAR og LAR-Nett. Begge disse organisasjonene gjorde det øyeblikkelig klinkende klart at de støtter heroinassistert behandling, tok avstand fra den siterte formuleringen i brevet, og stilte seg helt uforstående til både brevets eksistens og til hvordan brevet hadde blitt produsert.

Middels kraftig ordveksling oppsto mellom representanter fra RIO og LAR-Nett, der RIO mente alle hadde vært innforstått med prosessen og produksjonen av brevet. Etterhvert kokte diskusjonen ned til et spørsmål om passivt samtykke er tilstrekkelig til å få med organisasjoner på formuleringer av brev. RIO hadde nemlig sendt brevutkast per mail til flere representanter fra organisasjonene i samarbeidsgruppen, men ingen av mottakerne hadde fått med seg at det ble bedt om aksept til formuleringen av brevet.
Det bør være åpenbart at passivt samtykke ikke er tilstrekkelig i slike tunge politiske spørsmål som heroinassistert behandling.

Man kan selvfølgelig med rette hevde at proLAR og LAR-Nett bør lese mailene sine bedre og følge med ordentlig i timen, og dette bør disse to brukerorganisasjonene ta selvkritikk på og lære av. Jeg håper de vil være langt mer skjerpet neste gang de skal samarbeide med en lobbyorganisasjon av RIOs kaliber. Selv om proLAR og LAR-Nett kan kritiseres i denne saken, er kritikk mot disse en kritikk av ikke-overlagte passive handlinger.

Det er langt mer interessant å rette lupen mot aktive og mulige overlagte handlinger. Det hører med til historien at både RIOs Eva Pay (som ledet samarbeidsgruppen) og RIOs Kenneth Arctander fredag 31. mars varslet sak i Klassekampen lørdag 1. april.

Lørdag 1. april våknet folket opp til denne forsiden:

gina-kk

Flere håpet naivt i det lengste at dette var en genial aprilsnarr, men PR-stuntet var selvfølgelig ekte. Actis var tilsynelatende veldig raske med å bruke kontaktene sine i NTB til å kjøre ut saken i ekspressfart, og før noen visste ordet av det var denne falske nyheten om bruker-nei til heroin smurt utover hele 15 aviser. Her er et knippe av dem:

ntb2

Både Eva og Kenneth visste det ville komme oppslag i Klassekampen, men i hvilken grad de kjente til overskrift og vinkling er det kun de selv og journalist Jo Skårderud som vet. Ingen av dem er spesielt interessert i å snakke om det.

Eva bør ha detaljkjennskap om innholdet og formuleringene i brevet siden hun har ledet samarbeidsgruppen og har sendt brevet til de andre i gruppen og til Kari Kjønaas Kjos. Jeg mistenker dog at Eva har fått hjelp av den faglig sterkere Kenneth i utformingen av brevet, og at hun derfor ikke nødvendigvis har hatt oversikt over diverse redigeringer av brevet i løpet av prosessen med samarbeidsgruppen. At Kenneth var innforstått med innholdet i brevet virker helt åpenbart. Kenneth kjente innholdet i brevet, Kenneth sendte brevet til Klassekampen, Kenneth visste at det kom oppslag i Klassekampen dagen etter, og Kenneth var på Stortinget samtidig som samarbeidsgruppen møttes der for å gå inn til møtet med Kjønaas Kjos:

kenneth-samarbeidsgruppe-st

Kenneth har ikke ønsket å svare på om han var med inn på Stortinget eller bare møttes utenfor. Eva har sagt at hun ikke har hatt kontakt med journalisten Jo Skårderud. Jo Skårderud var ikke tilstede på Stortinget, men hadde en fotograf der. Fotografen tok visstnok kun bilder og hadde ingen funksjon som journalist, så det kan virke som at det faktisk er Kenneth som har fungert som journalist i den delen av saken som omhandler både brevet og besøket på Stortinget.

Som nevnt er det umulig å si i hvilken grad Kenneth kjente til Klassekampens valg av helt feilaktig forsideoverskrift, så lenge både Kenneth og journalisten Jo Skårderud nekter å uttale seg om det. Skårderud har uansett skyld i denne saken, han burde gjort et minimum av selvstendig research for å finne ut at flere av organisasjonene i samarbeidsgruppen er tilhengere av heroinassistert behandling.

Selv om Kenneth skulle vært uvitende om Klassekampens valg av vinkling og forsideoverskrift, så burde han fredag kveld kontaktet Jo Skårderud og varslet om at det hadde kommet sterke reaksjoner på brevet og at saken burde trekkes eller endres før trykk avhengig av valgt vinkling. Det kan se ut som Kenneth heller valgte å kontakte Mina Gerherdsen for å få saken pumpa ut via NTB så fort som mulig.

Kenneth sitt dilemma er at han må velge mellom å innrømme manipulasjon eller delvis inkompetanse hvis han velger å være åpen om hva som skjedde. Hvis Kenneth var innforstått med både den upopulære brevformuleringen og Klassekampens valg av vinkling og forsideoverskrift, så har han begått en svært manipulerende og kritikkverdig serie av handlinger. Hvis han bare var klar over brevformuleringen men ikke Klassekampens vinkling, så er han så lite oppdatert på hva som skjer i proLAR og LAR-Nett at det er direkte pinlig.

På samme måte sitter Jo Skårderud og Kenneth Arctander med et felles dilemma. Jo og Kenneth har tidligere i år samarbeidet om flere kritikkverdige saker i Klassekampen som har angrepet reformbevegelsen, så det er ingen tvil om at de har tett kontakt. Hvis Kenneth Arctander er helt uskyldig i Klassekampens vinkling, så er Jo Skårderud veldig skyldig. Da har Jo Skårderud misbrukt en delvis inkompetent, usikker og urutinert Arctander samt resten av de involverte i samarbeidsgruppen for å skape skandaleoppslag. Hvis Kenneth har vært innforstått med vinkling og forsideoverskrift så er Jo Skårderud ikke like skyldig, og kan ha blitt brukt av Kenneth hvis Jo som vanlig har vært lat og unnlatt å gjøre research.

Dessverre er det ganske sikkert at både Skårderud og Arctander kommer til å velge å ikke være åpne om hva som skjedde, og på den måten slipper begge unna ordentlig kritikk fordi uvissheten gjør at tvilen kommer dem begge til gode. Ingen av dem har noe å tjene på å være ærlige og åpne, da det kun vil føre til en drakamp om skyldfordeling og valget mellom uærlighet og udugelighet.

[Les også Kampen om heroinassistert behandling.]

Mina Gerhardsen, Helge Waal og overdosebløffen

I forbindelse med Mina Gerhardsens innblanding i Senterpartiets narkotikapolitiske prosess har det dukket opp anledning til å kikke nærmere på Helge Waals (SERAF) tåkelegging av norske overdosedødsfall over 15 år.

Helge Waal 2001:

«Helge Waal og Knut T. Reinås skriver at tallene ikke uten videre kan sammenlignes, ettersom det kan være individuelle forskjeller fra land til land for hva som er med i dødsstatistikken. Men rett under påpeker forskerne at de anser det som høyst usannsynlig at enkelte ulikheter i datainnsamling kan forklare de ekstreme forskjellene. Faktisk tar Amsterdam med typer dødsfall i sin overdosestatistikk som andre, blant annet Oslo, ikke tar med.»

VG, 2001

Helge Waal 2016:

«Norges verstingstempel er bygd på upålitelig statistikk og tall som ikke uten videre kan sammenlignes mellom land, sier Helge Waal, professor emeritus ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).»

Klassekampen, 2016

Over 15 år har Helge Waal servert bortforklaringer for å sløre til Norges soleklare posisjon som overdoseversting. I 2001 innrømmet han og Knut Reinås riktignok at eventuelle forskjeller i rapportering ikke taler til Norges fordel. Denne innrømmelsen nevner han ikke i 2016, men later heller som at eventuelle forskjeller i rapportering taler til Norges fordel:

«Siden slutten av 1990-tallet har Norge vært på overdosetoppen i Europa. Svak statistikk har gitt Norge et uriktig verstingstempel, mener rusforsker Helge Waal.»

Klassekampen, 2016

Siden denne bortforklaringen blir misbrukt til å opprettholde og videreføre Norges destruktive og dødelige narkotikapolitikk, er det ikke feil å påpeke at Helge Waal har minst 15 år med delansvar for trenering av norsk narkotikapolitisk progresjon. Mina Gerhardsen har lavere ansiennitet enn Waal som narkotikapolitisk destruktør, men hun begynner å bli varm i trøya nå med snart 4 år i Actis, og nøler selvfølgelig ikke med å linke til Helge Waals bortforklaringer:

«Påstander om at Norge er på overdosetoppen er ofte hva det vises til når noen hevder at vi mislykkes med ruspolitikken, selv om dette ikke står i Senterpartiets tekst. Det er ikke rett. Landene registrerer og rapporterer så ulikt at det ikke går an å sammenlikne, noe som gjør at EUs narkotikabyrå har sluttet å lage slike rangeringer. Ser man på narkotikarelatert dødelighet, altså død knyttet til det harde livet det er å være tung rusmisbruker, er Norge på snitt med Europa.»

Mina Gerhardsens blogg, 2017

helgemina

Mina Gerhardsen er en godt betalt lobbyist som ikke nøler med å lyve om overdosetall for å opprettholde og videreføre den norske begredelige narkotikapolitikken som dreper unødvendig mange mennesker. Helge Waal har investert karrieren sin i den norske narkotikapolitikken, og går ikke av veien for å late som uttalelsene hans fra 2001 aldri har skjedd. Han kommer ikke til å påpeke for Mina Gerhardsen at en eventuell forskjell i registrering ikke er av en slik art at det bortforklarer den norske verstingposisjonen som vi har hatt gjennom tiår. Jeg syner overdosebløffen deres.

Actis spenner bein på seg selv

Actis er kjent for sin ekstreme cherry picking når det gjelder statistikk over illegal rusbruk:

Man kan derfor ikke stole på Actis når de usedvanlig sneversynt viser til ESPAD-undersøkelsen og hevder at bruken av narkotika i Norge er lav. Hvis vi allikevel, for diskusjons skyld, godtar Actis sitt falske premiss om at omfanget av narkotikabruk i Norge er helt i bunnsjiktet i europeisk sammenheng, så blir den norske overdosesituasjonen enda mer dyster enn den allerede er. Omfanget av overdoser regnes i prosent av innbyggertall, men hvis man i stedet regner ut overdosetallet i prosent av bruksomfanget – som ifølge Actis er lavest i Europa – så blir jo verstingstempelet vårt enda mer klokkeklart enn det allerede er. Hvis vi tar Actis på ordet med påstanden om lav norsk narkotikabruk, og hvis vi tar høyde for at Norge faktisk er i overdosetoppen, så har man som narkotikabruker ekstremt mye større sjanse for å dø i Norge enn i andre europeiske land. Actis sitter igjen med at det er veldig få som bruker narkotika i Norge sammenlignet med resten av Europa, men at det stikk i strid med dette er veldig mange som dør av narkotika i Norge sammenlignet med resten av Europa. Actis sitter igjen med at påstått lav bruk er så viktig for dem at de ser gjennom fingrene med faktiske dødsfall.

Klassekampens agenda bør under lupen

Kilden til 2016-sitatet fra Helge Waal er Klassekampen, og journalisten er Jo Skårderud som det siste året har fungert som Actis sin journalistiske løpegutt. I januar 2017 utviste Skårderud stor mangel på journalistisk integritet da han lot seg bruke av Actis, RIO og Retretten i et pinlig forsøk på svertekampanje mot FTR, Normal og spesielt mot den frittstående aktivisten Einar Williamsen. Skårderud har også vist eksepsjonelt manglende vilje eller evne til å gjøre research på saker han skriver.

bjorgulvbraanen

Ansvarlig redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, har flagget standpunkt som forsvarer av den bestående norske narkotikapolitikken på linje med Retretten og Actis sitt syn. Det er fair enough, men det skal være en profesjonell grense mellom Braanens personlige mening og hvordan han styrer Klassekampen. Hvis Bjørgulv har instruert Skårderud til å stille ubegrenset spalteplass til disposisjon for Actis og deres allierte, fullstendig uten å stille kritiske spørsmål eller gjøre noe som helst research, så er det fullstendig uakseptabelt.

–>> Bli med i debatten om overdosebløffen.

Ayna B. Johansen (SERAF) med innsideinformasjon om hasjleveransene til Actis

Ayna B. Johansen, med fortid i Blå Kors, er nå ansatt på prosjektbasis hos SERAF. SERAF er en forskningsenhet underlagt Det Medisinske Fakultet ved Universitetet i Oslo. Om Ayna er en god forsker eller ikke vet jeg ikke, men det er moderat bekymringsverdig at hun har boikott av Harald Eia på sitt rulleblad.

05. februar 2017 meldte Ayna Johansen seg på i den norske cannabisdebatten, da hun fikk publisert dette noe forvirrede innlegget i VG:
ayna-vg

Legg spesielt merke til begynnelsen av teksten hennes:

ayna-vg-normal
Ayna refererer her til den skitne svertekampanjen til Actis/RIO/Retretten i Klassekampen og i VG for et par uker siden. Det som er verdt å merke seg, er at verken VG eller Klassekampen skriver noe om at Mina Gerhardsen skal være en av de som angivelig ufrivillig har mottatt hasjleveranse i posten. Dette åpner for to muligheter:

  1. Ayna Johansen har ikke tatt seg bryet med å sette seg ordentlig inn i saken, og blander fakta. En slik unøyaktighet sømmer seg isåfall ikke for en forsker og debattant.

  2. Ayna Johansen har tett kontakt med Actis, og har førstehåndskunnskap om at Mina Gerhardsen er en av de som skal ha mottatt hasjleveranse i posten.

Hvis forklaringen er at Ayna har tett forbindelse til Actis, så forklarer det også hvorfor hun velger å slenge seg på hylekoret som helt uriktig beskylder Normal for å stå bak hasjleveransen til Sørheim. Det finnes ikke fnugg av bevis eller indisier for at noen i eller rundt Normal står bak, og påstanden er bare dratt ut av dressjakke-ermet på Mina Gerhardsen. At Klassekampen entusiastisk lar seg bruke i Actis sitt skitne forsvarsspill, beviser en gang for alle at Klassekampen er en amatøravis som lar sin egen narkotikapolitiske agenda gå foran journalistiske prinsipper.

Å bekylde noen for kriminelle handlinger, uten fnugg av verken bevis eller indisier, er meget stygt.

For å være helt ærlig, så er det minst like sannsynlig at det er Stig Erik Sørheim selv som har bestilt hasjen. Det er godt mulig at han og kona liker en joint før sengekosen en gang i måneden, og at han på en ikke-sporbar måte har bestilt en mindre mengde hasj i posten fra tid til annen – med intensjon om å skylde på jobbrelaterte meningsmotstandere hvis han skulle bli tatt.

Det er godt mulig at Stig Erik Sørheim er den eneste i Actis som har fått tilsendt hasj, og at påstanden om at også andre i Actis har fått tilsendt kun er diktet opp for å gjøre historien mer overbevisende. At hasj har blitt sendt til Sørheim er dokumentert hos tollvesen, politiet og barnevernet, mens de påståtte forsendelsene til uspesifiserte andre Actis-ansatte så langt ikke er dokumentert på noen som helst måte. Vi har bare Actis sitt ord for påstanden, og Actis har en lang track record med løgn, løgn og forbanna løgn.

Hva gjorde disse andre ansatte med hasjen da den dukket opp i postkassene deres? Er det en ting jeg vet om den typen mennesker som Actis-ansatte er, så er det at de leverer narkotika til politiet hvis de faktisk får det tilsendt. Isåfall finnes det dokumenter hos politiet som bekrefter at Actis-ansatte har innlevert mottatt hasj på politistasjonen. Hvis det ikke finnes noen slike dokumenter, så er det meget sannsynlig at påstanden fra de uspesifiserte Actis-ansatte bare er oppspinn for å styrke forklaringen til Stig Erik Sørheim.

stigerik_sorheim

–>> Bli med i debatten om Ayna og Actis.

ayna-innrommelse

Godt nytt år til Mina Gerhardsen og Pernille Huseby

Mange reagerte på at Norsk Narkotikapolitiforenings cowboy Jan Erik Bresil ble nevnt i Kongens nyttårstale. Bresil har jo utmerket seg så til de grader i 2016 – ved å misbruke sin politistilling til å arrestere forskerparet Krebs og Johansen i forbindelse med marihuanamarsjen i Oslo, ved en latterlig opptreden på Stovner Videregående Skole dokumentert i Natt&dag, samt ved sin opptreden i denne NRK-dokumentaren:

–>> Les også Bård Standals knusende kritikk av Norsk Narkotikapolitiforening i Dagbladet.

Mina Gerhardsen var ikke sen om å posisjonere seg arm i arm med Bresil i konge-glansen, og synliggjorde nok en gang at Actis og NNPF er nære allierte i sin felles kamp for å opprettholde den høye straffeintensiteten for narkotikabruk som vi har i Norge. I videoen over manipulerer Jan Erik Bresil barnevernsungdommen til å godta urinprøve-kontrakt, og Bresil skremmer også ungdommen med å si at han kommer til å knuse døra til ungdommen i fremtiden og ta han om han ikke slutter med narkotikabefatning. Til applaus fra Mina Gerhardsen.

ansiktetkjent

oslos-fulgt

knuserdora

Hvor lenge holder Mina ut i Actis?

Når jeg innimellom henger med bekjente med tilhørighet i legaliseringsbevegelsen, så ytres det fra tid til annen fra enkelte en misnøye med Mina Gerhardsen og et håp om at hun forsvinner fra Actis. Det ytres også jevnlig at Mina Gerhardsen gjør en elendig jobb som Generalsekretær i Actis. Jeg er uenig på begge Mina-punkter.

[1] Så lenge Actis fortsatt eksisterer er jeg godt fornøyd med at det er Mina Gerhardsen som er Actis sitt ansikt utad. I motsetning til tidligere fryktinngytende frontfigurer som Arne Johannessen er Mina en angripelig figur som gjør at frustrerte reformtilhengere får blåst ut litt damp. Vi elsker å hate Mina, men hatet er ikke verre enn at det verste Mina har opplevd i 2016 er å bli kalt «jævla heks» på Twitter. Den digitale skyllebøtten Mina får servert er altså ikke spesielt fæl, men til gjengjeld er den massiv.

[2] Jeg synes Mina gjør en god jobb med å utføre stillingsbeskrivelsen; å argumentere for fortsatt forbud og straff, koste hva det koste vil. Mina nøler ikke med å latterliggjøre sin egen akademiske kompetanse ved å begå grove vitenskapelige feilslutninger i sin retoriske kamp for å forsvare straffepolitikken, hun bruker generøst hele sitt politiske nettverk for alt det er verdt for å lojalt tjene sin arbeidsgiver, og hun viser god evne til å følge med i tiden når hun spiller offerkortet deluxe for å sanke sympati til seg selv samtidig som motstanderne hennes demoniseres. Å lage storm i et vannglass over noen bagatellmessige Twitter-meldinger er ikke gjort med stor enkelhet, men Mina trekker elegant en joker frem fra ermet og skyver datteren sin foran seg og sikrer en troverdig sympatisak som virker mye verre enn den er.

javlaheks

javlaheks-twitter

Legaliseringsbevegelsen er veldig lite stygg når det verste Mina Gerhardsen klarer å slenge i bordet i en sympatisak i A-Magasinet er at hun er blitt kalt «jævla heks» på Twitter. Hadde det kommet noen drapstrusler, voldstrusler, voldtektstrusler eller andre stygge og straffbare kommentarer, så ville hun både politianmeldt det og trukket det frem i slike saker som den i A-Magasinet. Det som er betegnende for legaliseringsbevegelsen er ikke at enkelte freaks går mildt over streken fra tid til annen, det som er betegnende for legaliseringsbevegelsen er at de sier fra også når meningsfeller skriver kommentarer som er over streken, slik meldingene fra Twitter viser.

Pernille Huseby – Mina Gerhardsens høyre hånd

Actis har 15 ansatte, der minst 7 av dem jobber direkte med retorikken som brukes i lobbyvirkesomheten for å opprettholde strafferegimet i narkotikapolitikken. Mina Gerhardsen er Generalsekretær og har lite hun skulle sagt med tanke på hva Actis mener og hva Actis skal kjempe for. Mina er ansiktet utad, og hun fremfører det budskapet hun får servert.

Ryktebørsen sier at Mina Gerhardsen i stor grad føler presset, at hun seriøst taper posisjon i Arbeiderparti-miljøet og at det begynner å gå mot at kreftene tar slutt og der å fratre stillingen sin i Actis vil være nødvendig. Som nevnt ønsker jeg Mina i Actis-rollen sin så lenge som mulig, men jeg kan forstå at det kan gå i den retningen etter et horribelt 2016 for Mina. Hvis Minas epoke i Actis tar snarlig slutt fordi det blir for slitsomt for Mina å stå i stormen, så er dette både urettferdig og unødvendig mot Mina. Det er som nevnt et lite kobbel i Actis som sitter på kontoret deres og jobber med propagandaen vi får servert jevnt og trutt fra Mina gjennom media og sosiale medier. Men hele gjengen sitter feigt og trygt plassert på kontoret og lar Mina ta hele Actis-støyten alene.

pernillehuseby-blogg

En av de mer tungtveiende Actis-dirigentene vi sjelden ser er Seniorrådgiver Pernille Huseby. Der Mina Gerhardsen er en karrierre-politiker som kan fremføre et hvilket som helst budskap uavhengig av egne holdninger, så er jobben i Actis en drømmejobb for Pernille Huseby. Hun sies å virkelig hate cannabis og cannabisbrukere, og koser seg i jobben med å opprettholde det samfunnsnedbrytende ruspolitiske apartheid-regimet som fortsetter å være en svært ressurskrevende norsk skamplett i vår nasjonalhistorie.

Personlig synes jeg Pernille er feig, der hun sitter trygt på Actis-kontoret og utarbeider kronikker og taler som publiseres og fremføres som om de er Minas personlige. Det er den noe sårbare Mina som må ta imot all den kritiske tilbakemeldingen som nødvendigvis kommer når man lyver og manipulerer for å opprettholde en destruktiv narkotikapolitikk totalt uten positive effekter. Det er greit at det er Mina som er Generalsekretær og skal være ansiktet utad og at Pernille har en mer rådgivende rolle, men det er lenge siden Mina Gerhardsen ble skremt bort fra direkte kontakt med publikum – ikke fordi noen var stygge med henne, men rett og slett fordi det er veldig tungt å måtte stå alene i ordveksling der man forsvarer uvitenskapelig propaganda. I tillegg til å ha et brennende hat mot cannabis og cannabisbrukere så er Pernille også en ordentlig hissigpropp, så det hadde jo vært forfriskende med en retorisk sterk kruttønne som kunne gjort et forsøk på å forsvare Actis sitt syn i direkte ordveksling for eksempel på Actis sin egen Facebook-side.

bresil-huseby

Godt nytt år til Pernille og til Mina. Jeg ønsker også den ruspolitisk utdaterte hoffnarren Knut T. Reinås et godt nytt år, selv om Reinås selv var gjerrig nok til å kun ønske legaliseringstilhengerne god bedring:

reinaasnyttaar

–>> Bli med i debatten om Mina Gerhardsen.

Actis skyver mindreårige fra Juvente foran seg

I flere år nå har legaliseringsbevegelsen eid Facebook-siden til Actis. Det vil si at legaliseringsbevegelsen har vært totalt dominerende i kommentarfeltet på Actis sin side, og Actis selv har med unntak av en håndfull spake enkeltkommentarer vært totalt fraværende. Actis har 20 ansatte i hovedorganisasjonen og et par i lokallag, og de har en haug med styremedlemmer. Ingen av disse tør å møte legaliseringsbevegelsen til direkte diskusjon, og sånn har det som nevnt vært i flere år nå.

Men nå har det plutselig kommet litt motstand. Det har plutselig kommet en håndfull Juvente-folk inn på Actis sin side som diskuterer i vei med stor selvtillit. Disse nye debattantene er ganske unge, flere av dem er under 16 år. To av guttene er f.eks. bare 14 år, og både Actis og sentrale Juvente-skikkelser har likt kommentarene deres – altså heiet dem frem samtidig som de selv ikke tør å delta.

14aring

Det er jo litt spesielt at de voksne i Actis ikke tør å ta debatten og klager i media over hets og personfokus, men likevel nøler de ikke med å sende en håndfull mindreårige rett ut i frontlinjen – mot det de stempler som fæle legaliseringstilhengere som kan finne på å bruke stygge fraser som «jævla heks« og å påpeke at de ansvarlige for dagens politikk er indirekte mordere.

Mina Gerhardsens offer-video fra høsten 2016:


#myteknuserne

Mina Gerhardsen har hatt et tøft år som ble innledet med at hun vant prisen for Årets verste stemme i Natt og dag, og som ble kronet med hennes tap av ansikt i Folkeopplysningen på NRK. Actis har fått færre og færre støttespillere i debattene i media og på sosiale medier, og jeg vet at Mina Gerhardsen har vært rundt og bedt om mer synlig hjelp fra sitt nærmeste nettverk.

Juvente har i 2016 fått 298.878 kroner i offentlig tilleggsstøtte for å «utdanne» såkalte #myteknusere, og det er disse #myteknuserne vi nå ser prøve seg som debattanter på Actis sin side.

tilskudd-myteknuserne

Jeg satt fokus på alders-aspektet og ba om svar fra de myndige og ansvarlige i Juvente, og fikk da vite at foreldrene til de mindeårige har akseptert at barna deres deltar i debatter på sosiale medier mot legaliseringstilhengere – ved å ha mottatt utsendt informasjon fra Juvente:

juvente-foreldre

Forsøket til Juvente på å tone ned Actis sin rolle i #myteknuser-posjektet er imidlertid nyttesløst:

prosjektbeskrivelse-myteknu

Jeg har ikke noe imot at de mindreårige deltar i debatt, og legaliseringsbevegelsen består stort sett av hyggelige folk som oppfører seg pent. Det jeg reagerer på er dobbeltmoralen til Actis og Juvente i denne saken. På den ene siden spiller de offer og overdriver voldsomt hvor stygge og slemme legaliseringstilhengere er i legaliseringsdebatten. På den andre siden sender de uten betenkeligheter mindreårige inn i den samme debatten.


Juvente sitt syn på Casper DiNapoli

I 2014 ble jeg oppmerksom på at en av mine legaliseringsvenner hadde fått slippe inn i Juvente sin Facebook-gruppe for å diskutere legalisering. Jeg søkte meg inn i gruppen deres, men ble avvist. Da jeg spurte hvorfor ikke jeg også fikk komme inn i gruppen for å teste argumentene deres, fikk jeg denne forklaringen:

juvente-gruppen

Petter Holstad er fortsatt med i Juvente-ledelsen, og svaret hans fra 2014 viser at Juvente har hatt både meg og legaliseringsdebatten på Actis sin Facebook-side under oppsyn. Actis og Juvente må nesten bestemme seg; enten er ikke jeg og legaliseringstilhengerne på sosiale medier så ille som de skal ha det til, eller så må Actis og Juvente stille seg selv seriøst til ansvar for at de sender ungdommer helt ned til 14 år inn i en debatt som de voksne selv mener er kjempestygg.

–>> Bli med i debatten om Actis og Juvente.