Sendt til NRK, VG, Dagbladet, Subjekt, Nettavisen, Klassekampen, Dagsavisen, Vårt Land og NTB.
Med Vårt Lands «tonen i debatten»-artikkelserie i september 2022 har hendelser jeg var involvert i fra 2016 til 2018 blitt aktualisert. Jeg hadde i perioden en sentral rolle i Graveteamet, som ble avviklet i mars 2018.
Da Graveteamet er avviklet kan ikke Graveteamet som helhetlig entitet ansvarliggjøres for sine aktiviteter, så jeg ønsker derfor å tydeliggjøre mine ansvarsområder fra perioden. Tydeliggjøringen er også motivert av Vårt Lands sviktende vilje til å vurdere påstander som Dag Endal sine opp mot Vær Varsom-plakaten.
Mitt ansvar og mitt eierskap
Jeg tar ansvar og krever eierskap for publiseringen av Rita Nilsens dobbeltrolle samt oppfølgingsartikler. Avsløringen ble bekreftet både av Dagbladet og av Internrevisjonen i Oslo kommune. Jeg tar også ansvar for min rolle som kilde for Dagbladet i forkant av deres tre artikler om Rita Nilsens dobbeltrolle, da jeg var på informantmøte med journalisten i forkant av artiklene.
Jeg tar ansvar og krever eierskap for publiseringen av Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon krever dobbel betaling, som ikke ble bekreftet av noen medier, men som er godt dokumentert og som førte til endringer i RIOs faktureringspraksis. Jeg tar ansvar og krever eierskap for publiseringen av Jon Storaas kommenterer julegratialer og Gran Canaria-kritikk samt oppfølgingsartikkel, som heller ikke ble bekreftet av noen medier, men som er godt dokumentert og førte til endringer i RIOs julebonuspraksis.
Jeg tar ansvar for min rolle som Informasjonsansvarlig for Graveteamet i perioden oktober 2016 til mars 2018, som i all hovedsak vil si mine innlegg og kommentarer på Facebook i perioden.
Jeg tar også ansvar og krever eierskap for satiriske videoproduksjoner fra perioden. I tiden rett etter Graveteamet bidro enkelte av videoene mine til å utløse initiativene Brukerstemmene på rusfeltet og Skyggeutvalget.
Jeg erklærer at jeg i hele perioden opptrådte dialogvillig og informativt, og at jeg på det sterkeste bestrider Dag Endals beskrivelse av meg som en mobber.
Jeg krever samtidig imøtegåelse eller tilsvarsrett
Hvis noen medier publiserer egne artikler eller andres meningsinnlegg med negative påstander relatert til noen av mine gravejournalistiske artikler, så hevder jeg tilsvarsrett eller samtidig imøtegåelse. Dette inkluderer henvisninger til debattklimaet på rusfeltet i perioden oktober 2016 til mars 2018, da denne perioden var fullstendig dominert av konflikten mellom Graveteamet og Actis-organisasjonene. Som Informasjonsansvarlig for Graveteamet sto jeg alene i skyttergravsfronten i sosiale medier for å forsvare oss.
Jeg ønsker å bli kontaktet via Messenger ved henvendelser om tilsvar eller samtidig imøtegåelse, og jeg besvarer som regel seriøse henvendelser via Messenger i løpet av 24 timer.
Jeg vil rette en stor beklagelse til debattansvarlig i Subjekt, Mikkel Ihle Tande, for at vi trakk oss i 12. time fra publiseringen av Krokodilletårer som forretningsmodell i Subjekt. Jeg vil understreke at jeg respekterer din tid og ditt arbeid, selv om det ikke fremsto sånn i siste fase av kommunikasjonen vår.
Som avslutning på en lengere dialog med redaktøren i Vårt Land, anmoder jeg med medhold i Vær Varsom-plakatens punkt 4.15 Vårt Land om å dementere tre elementer fra Dag Endals meningsinnlegg 12.09.2022.
1》 Endals påstand om at en dokumentert avsløring bare var rykter
Dag Endal skrev i Vårt Land:
Det er åpenbart at det Endal kaller rykter er en henvisning til min dokumenterte avsløring av Rita Nilsens dobbeltrolle. Hvis Vårt Land skulle være i tvil om dette, vil Endal svare bekreftende hvis dere spør han. Avsløringen ble bekreftet av Dagbladet i en artikkelserie skrevet av Vegard Venli, så det finnes ingen tvil om at avsløringen ikke var et rykte. (Artikkel 1 – Artikkel 2 – Artikkel 3)
Jeg anmoder Vårt Land om å dementere Endals feilaktige omtale av avsløringen som kun et rykte.
2》 Endals påstand om at Retretten ikke ble gransket
Dag Endal skrev i Vårt Land:
Det ble aldri påstått at organisasjoner i flertall var under granskning, men jeg opplyste i perioden om at Stiftelsen Retretten ble gransket. Endal hevder at det ikke stemmer at Retretten ble gransket.
I tillegg bekreftes det i Dagbladets artikler at Retretten ble gransket.
Jeg anmoder Vårt Land om å dementere påstanden om at Retretten ikke ble gransket.
3》 Endals påstand om at anonyme aktivister bestilte narkotika
Dag Endal skrev i Vårt Land:
Som jeg har gjort utfyllende rede for i denne artikkelen, finnes det intet grunnlag for å fremstille det som fakta at anonyme aktivister bestilte narkotika til postkassene til Actis-ansatte. Det finnes rett og slett ikke noe dokumentasjon som viser at anonyme aktivister sto bak.
Dette understrekes av at NTB i sin versjon av saken endret Klassekampens formuleringer, sånn at Actis sin mistanke om at debattmotstandere sto bak ble fremstilt som en mening og ikke som et faktum.
I Vårt Land repeterte Endal påstanden i tråd med Klassekampens formuleringer og ikke i tråd med NTBs formulering. Jeg anmoder Vårt land om å dementere påstanden til Endal om at det er et faktum at anonyme debattmotstandere sto bak.
I januar 2017 følte jeg meg indirekte anklaget for å ha bestilt narkotika til postkassene til flere ansatte i Actis, da anklagen ble offentliggjort i Klassekampens legendariske spesialdesignede artikkelserie. Postkasse-anklagen ble repetert av Dag Endal i september 2022.
Det er fort gjort å tolke anklagen som å ikke være rettet mot noen spesifikke personer, siden Actis og Dag Endal ikke nevner navn. Men da Actis-tilknyttede Rita Nilsen fra Retretten delte saken i 2017, levnet hun ingen tvil om at hun mente de angivelige gjerningspersonene er samme krefter som avslørte hennes økonomiske dobbeltrolle. Og det var jeg som publiserte avsløringen av dobbeltrollen.
Vårt Land har i dialog gitt klart uttrykk for at jeg ikke har rett på verken samtidig imøtegåelse eller tilsvar til Dag Endals 2022-gjentagelse av anklagene om hasj i Actis-postkassene. Dette må bety at Vårt Land mener det er åpenbart at jeg ikke anklages for å stå bak. Anklage om å ha bestilt hasj i postkassa til noen er en så alvorlig anklage at det utvilsomt utløser rett til samtidig imøtegåelse – hvis det skulle være noe som helst grunnlag for å tro at for eksempel jeg sto bak.
Actis løy om å være sikre
Klassekampen-saken om hasj i Actis-postkassene ble en NTB-sak, som i tillegg til i Klassekampen også ble trykket i VG og en rekke andre medier. Det var likevel kun i Klassekampen det ble påstått bombastisk at det var anonyme rusaktivister som sto bak forsendelsen, med tittelen «Anonyme rusliberalister bestiller narkotika i meningsmotstanderes navn: Fikk hasj i postkassa». Også i bildeteksten øverst i saken ble påstanden fremsatt som om den var et faktum: «Rusaktivister har bestilt hasj under navn og adresse til flere ansatte i Actis.» I ingressen hevdet Actis at de er sikre: «Actis er sikre på at motstandere i narkotikadebatten står bak.»
NTBs sak som de andre mediene trykket avviker vesentlig fra Klassekampens sak. Klassekampens sannhetsstemplende fremstilling i tittel og bildetekst ble utelatt av NTB, og NTB gjorde til og med forsøk på å beskytte Actis mot seg selv ved å endre formuleringen «Actis er sikre på at motstandere i narkotikadebatten står bak» til «Actis mener debattmotstandere står bak«. Dette betyr jo i praksis at NTB mente Klassekampens fremstilling var presseetisk uforsvarlig.
Kan det være at Sørheim selv bestilte narkotikaen?
Påstanden om at debattmotstandere sto bak forsendelsen faller på sin egen urimelighet. Hvorfor skulle noen gidde å betale penger og risikere straff for å sende litt hasj til en ikke-essensiell person i Actis, som etter all sannsynlighet vil bli trodd av politiet på at han ikke har bestilt det selv? Hvorfor skulle noen gidde å gi Actis muligheten for krokodilletårer, samtidig som medlemsorganisasjonen deres ble utsatt for godt dokumenterte avsløringer av økonomisk utroskap og tvilsomme bånd til tilskuddsmyndighetene?
Man kan alltids spekulere, og for mange høres det plausibelt ut at anonyme rusliberalister og rusaktivister sto bak. Mediene bør likevel klare å forholde seg til at påstanden om at debattmotstandere sto bak forsendelsen er helt udokumentert. Det kan ha vært hvem som helst.
Jeg tror ikke Stig Erik Sørheim er typen til å selv ha bestilt narkotikaen. Men det er selvfølgelig en mulighet; å jobbe for straffelobbyen i Actis-systemet er ikke uforenlig med å nyte cannabis. Det finnes faktisk et eksempel på en ansatt i Actis-systemet som i 2017 ble avslørt for cannabisbruk, uten at det trenger mer omtale enn å nevnes – for å illustrere at hypotesen om at Sørheim selv bestilte narkotikaen er like mulig som andre hypoteser. Det kan også være tidligere venner eller bekjente av Sørheim som han har hatt konflikt med, som vil hevne seg ved å bestille knark til han.
Hva med forsendelsene til de andre Actis-ansatte?
Det var skuffende at ingen medier stilte spørsmål om opplysningene i saken. Det ble påstått at også flere andre Actis-ansatte fikk hasj sendt til postkassene sine, men at de forsendelsene ikke ble snappet opp av tollvesenet: «Flere ansatte i Actis har seinere opplevd det samme. Også i disse tilfellene var det snakk om små kvanta hasj. Men, mens andre har fått hasjen rett i postkassa, ble hasjen bestilt i Sørheims navn plukket opp av tollvesenet på Gardermoen, og det ble opprettet sak.»
Hva skjedde med de anonyme Actis-ansattes forsendelser? Ble de levert til politiet for analyse? Anmeldte de andre Actis-ansatte forsendelsene til politiet, eller var det bare Sørheim som anmeldte? Hvordan vet de at hasjen ble bestilt, fulgte det med kvittering i forsendelsene? Var alle forsendelsene fra Polen? Var adressene skrevet for hånd eller maskinskrevet? Det er mange spørsmål som burde vært stilt.
Siden etterforskeren omtaler saken i entall, tyder det på at de andre Actis-ansatte ikke anmeldte sine angivelige forsendelser. Hvis de andre Actis-ansatte hadde levert sine forsendelser til politiet og anmeldt, kunne politiet i det minste vurdert om de forskjellige forsendelsene fremsto som å være fra samme avsender eller ikke.
Det er fullt mulig at det kun var Sørheim som fikk forsendelse i posten, mens forsendelsene til de andre Actis-ansatte bare er rent oppspinn for å krydre saken med ekstra krokodilletårer. Eller for å dempe mistanken mot Sørheim. Sørheim innrømmer jo selv i saken: «Jeg må innrømme at jeg nesten er glad for at jeg ikke var alene om å bli utsatt for dette. Det handler jo også om min troverdighet.«
Var politietterforskeren habil?
Etterforskeren i politisaken mot Sørheim heter Gro Marie Riisnæs Aarvik. Klassekampen oppga ingen interessekonflikter i sin artikkel, men i 2017 var ikke mediene så nøye med å vurdere interessekonflikter når de rapporterte fra rusfeltet.
En kjapp kikk i paragraf 9-oppstillingen #NarkoTwitter fikk innsyn i, røper det som man selvfølgelig mistenker: Ja, Riisnæs Aarvik er medlem av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).
Det skal nevnes at innsynslisten bekrefter NNPF-medlemskap per september 2020, og at det derfor ikke er 100% sikkert Riisnæs Aarvik var medlem i 2017. Jeg vil likevel anta hun var medlem også i 2017. Det skal også nevnes at NNPF ikke var medlem av Actis i januar 2017, det ble de først i september 2017.
Jeg vil likevel hevde at det så absolutt eksisterte inhabilitetsbindinger mellom Actis og NNPF allerede før september 2017. For det første er det nærliggende å tro at organisasjonene samarbeidet en god stund før NNPF formelt meldte seg inn i Actis, da slike innmeldinger ikke skjer helt ut av det blå. For det andre fikk Actis-organisasjonen IOGT en pris av NNPF i oktober 2015, noe som illustrerer at Actis og NNPF var allierte lenge før NNPF meldte seg inn i Actis. Og for det tredje skal man være rimelig blind for å ikke se den åpenbare narkotikapolitiske bindingen mellom NNPF og polititoppen Arne Johannessen. Sistnevnte var styreleder i Actis fra 2010 til 2022.
Habil eller ikke, etterforskeren ga ikke akkurat Sørheim hard medfart. Ransaket hun huset hans? Nei. Så hun gjennom alt innholdet på mobiltelefonen hans? Nei. Lyste hun han under pungen. Nei. Hun bare henla saken mot Sørheim etter en koseprat, og ble villig med i den tvilsomme Klassekampen-saken.
Politiet sviktet ved å ikke understreke at ingenting tyder på at debattmotstandere sto bak. Actis sviktet ved å juge om å være sikre på hvem som sto bak. Og journalisten Jo Skårderud sviktet mest, da han bare skrev rent diktat fra alle som uttalte seg i saken, uten å be om dokumentasjon på noe som helst, og uten å stille et eneste kritisk spørsmål.
Jo Skårderud skrev faktisk to saker med udokumenterte grove postkasse-anklager
Jeg tviler sterkt på at debattmotstandere sto bak forsendelsen til Sørheim. Et halvt års tid senere, ikke lenge etter at jeg hadde publisert avsløringen om RIOs doble pengekrav, kom det en ny lignende sak i Klassekampen. Denne gang ble anonyme debattmotstandere mistenkeliggjort for å ha bestilt narkotika til postkassen til en RIO-ansatt. RIO var på tidspunktet fortsatt medlem av Actis.
RIO-saken er en grov fornærmelse mot debattmotstandernes intelligens. La oss si at debattmotstanderne til Actis hadde bestilt narkotika til Actis-ansatte, at de hadde sett hvordan det ikke førte til noen negative konsekvenser for Actis i det hele tatt, og at det i tillegg førte til at Actis fikk gråte store mengder krokodilletårer i NTB-saken som ble smurt utover alle landets aviser. Hadde debattmotstanderne da vært så ustrategiske at de hadde gjort nøyaktig det samme igjen et halvt års tid senere? Selvfølgelig ikke.
I så fall er det jeg og ikke Actis og RIO som skulle vært irritert på disse mindre intelligente og mystiske anonyme rusaktivistene. Det var jo mine avsløringer som ble mørklagt av de udokumenterte anklagene fra Actis og RIO. Actis og RIO fikk bare masse sympati, og sakene mine fikk ikke den oppmerksomheten på rusfeltet som de fortjente – til tross for at Retretten-avsløringen min havnet i Dagbladet, ført i pennen av den SKUP-prisvinnende gravejournalisten Vegard Venli. Vegard Venli trumfer Jo Skårderud 24/7/365, for å si det mildt.
Jeg krever samtidig imøtegåelse ved fremtidige repriser
Det er enda mer å si om omstendighetene rundt disse anklagene, men det spares til en eventuell senere anledning. Hvis noen medier skulle børste støv av anklagene nok en gang i fremtiden, så krever jeg rett til samtidig imøtegåelse. Ikke fordi jeg personlig anser meg som anklaget, men fordi historien har vist at mediene som trykker disse krokodilletåre-sakene ikke evner å kreve dokumentasjon for påstandene, og heller ikke evner å gjøre research. Derfor er det nødvendig med motstemmer som kjenner til historikken på samme nivå som jeg gjør. Det er ingen tvil om at slike påstander klassifiseres som svært grove, og derfor bør de ikke publiseres på den måten Klassekampen og Vårt Land har gjort.
Saken er sannsynligvis henlagt
I NTB-saken fra 2017 kommer det frem at Sørheim anmeldte forholdet til politiet. Hvis politianmeldelsen hadde endt med at noen tilknyttet rusdebatten hadde blitt kjent skyldig, ville Actis og Klassekampen selvfølgelig laget oppfølgingssaker. Det har de ikke gjort.
Hvis politianmeldelsen har endt med at noen som ikke er tilknyttet rusdebatten er blitt kjent skyldig, bør Klassekampen være redelig nok til å dementere Actis-saken. Også hvis politianmeldelsen har endt med henleggelse bør Klassekampen dementere Actis-saken. Actis hevdet jo at de var sikre på at debattmotstandere sto bak.
Det kan utvilsomt slås fast at det aldri var noe hold i påstanden om at Actis er sikre på at debattmotstandere sto bak. Derfor burde Vårt Land aldri ha tillatt Dag Endal å gjenta påstanden nå i 2022. Endal repeterte jo Klassekampens vinkling og ikke NTBs vinkling.
Dag Endal fremmer i Vårt Land 12. september 2022 grove anklager mot Graveteamet. Han anklager oss overordnet for å ha startet en angivelig mobbetrend på rusfeltet for 6-7 år siden, og at denne mobbetrenden lever i beste velgående den dag i dag.
Graveteamet opererte på rusfeltet i perioden 2016 til 2018, og våre metoder var gravejournalistikk og varsler. Våre arenaer var sosiale medier og dialog med offentlige myndigheter, der vi publiserte avsløringer og varslet myndighetene om våre funn. Mest kjent er vår avsløring av en økonomisk dobbeltrolle i Stiftelsen Retretten, der daværende daglig leder og stifter, Rita Nilsen, hadde et privat selskap som solgte akupunkturutstyr til Retretten.
Denne avsløringen ble først medieomtalt av Natt&Dag allerede i 2016. Deretter ble den plukket opp av Dagbladet i 2017 som skrev tre artikler om samrøret (artikkel 1 – artikkel 2 – artikkel 3), og også Dagens Medisin skrev en relatert artikkel. Oslo kommunes Internrevisjon gransket saken og stilte skjerpede krav til Retretten som en følge av granskningen.
Retretten forsøkte først å finne et smutthull ved å inngå en spekulativ samarbeidsavtale med Diakonhjemmet Omsorg, der Rita Nilsen på papiret skulle være løsrevet beslutningsapparatet relatert til anskaffelse av akupunkturutstyr. Denne ordningen fungerte ikke, så det endte med at Rita Nilsen sa opp sin stilling i Retretten for å kunne fortsette å selge dem akupunkturutstyr fra sitt private firma.
Vår avsløring ble publisert i oktober 2016, og Rita Nilsen forlot Retretten i juli 2018. I denne perioden var det en konfliktfylt stemning mellom Graveteamet og Actis-organisasjonene som Retretten var en del av. Selv om våre avsløringer og vår kommunikasjon var saklig formulert og godt dokumentert, ble vi likevel beskyldt for hets og sjikane. Dette er en typisk forsvarsmekanisme hos grupperinger med makt, og spesielt hvis de er politisk korrekte og har forbindelser til offentlige beslutningsmyndigheter.
I alle disse sakene er den ene siden av konflikten privilegert i form av sugerør ned i statskassa og forbindelser til offentlige beslutningstakere, så maktbalansen er i utgangspunktet skjev. I tillegg forsterkes ubalansen av at den privilegerte siden tillates i nyhetsmedier å fremme anklager om hets og sjikane mot sine motstandere, uten at mediene krever dokumentasjon for påstandene.
Mest oppsiktsvekkende er krokodilletårene fra konflikten mellom Sløseriombudsmannen og kunstnerne. Anklagene mot Sløseriombudsmannen ble oppfattet som så tvilsomme at Sløseriombudsmannens samarbeidspartner tilbød en sekssifret pengesum til den kunstneren som kunne dokumentere å ha mottatt grove trusler som en følge av Sløseriombudsmannen. Ingen kunstnere gjorde noe forsøk på å innkassere dusøren, selv ikke da den ble hevet fra 100.000 kroner til 250.000 kroner.
Demokratisk problem
Det er et demokratisk problem at både offentlige beslutningstakere og massemedier tillater krokodilletårer og løgner om hets og sjikane, uten å kreve dokumentasjon. Dermed blir taktikken et effektivt redskap til å unnslippe kritikk og debatt.
Et godt eksempel for case study er første medieomtalte tilfelle av krokodilletårer på rusfeltet. 7. september 2016 sendte NRK en episode om cannabis i sin programserie «Folkeopplysningen», som skapte stor debatt om det manglende dokumentasjonsgrunnlaget for straffepolitikken vi fører mot cannabis. Drøye to uker senere figurerte Mina Gerhardsen i et portrettintervju i A-Magasinet, der hun gråt krokodilletårer og malte et bilde om hets og sjikane fra reformtilhengere i rusdebatten. Spesielt viste hun til at datteren hennes hadde kikket hun over skulderen og sett at noen hadde kalt Mina for heks.
Dette portrettintervjuet skapte stor offentlig sympati for Mina Gerhardsen, og dempet effektivt den massive kritikken mot cannabislovgivningen som NRKs program hadde utløst. Strategien var så vellykket at Actis-organisasjonene senere har fulgt samme oppskrift hver bidige gang de har mottatt kritikk eller vært misfornøyd med fokuset i den offentlige debatten. I perioden opp mot Stortingets behandling av Regjeringens rusreformforslag i 2021, adapterte også Arbeiderpartiet og Senterpartiet denne effektive krokodilletåre-strategien. Dette illustreres av at Vårt Land 12. september 2022 trykket en nyhetssak der Senterpartiet og Arbeiderpartiet klager på at noen i et kommentarfelt har kalt dem kunnskapsløse.
12. september 2022 var for øvrig samme dagen som Dag Endal fikk publisert sin historieforfalskende artikkel om Graveteamet i Vårt Land. Artiklene fremstår dermed som en koordinert aksjon fra miljøet rundt Actis. Vårt Land har ikke gjort noe forsøk på å tilby Graveteamet samtidig imøtegåelse jfr. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, og de har heller ikke trykket vårt tilsvar.
Graveteamets ettermæle
I perioden 2016 til 2018 varslet Graveteamet myndighetene om en rekke dokumenterte kritikkverdige forhold i Actis-organisasjonene, og i hele perioden svarte Actis-organisasjonene med krokodilletårer og udokumenterte påstander om hets og sjikane. Når myndighetene tidvis biter på kroken og mediene konsekvent trykker påstandene uten å undersøke dem, så sier det seg selv at Graveteamet får et frynsete rykte. Det er noe vi bare har måttet leve med, til tross for at vi er snille som lam og godt over gjennomsnittlig dialogvennlige.
I 2018 la Graveteamet ned alle sine aktiviteter, i protest mot manglende brukerrepresentasjon i Rusreformutvalget. Vi har ikke hatt noen aktiviteter siden utgangen av mars 2018. At Dag Endal velger å rippe opp i over 4 år gammel historikk for å raljere over dagens debattklima, får vi bare ta som et kompliment. Det er også et vitnesbyrd om at vi ikke vil bli glemt med det aller første.
OBS! Bjørn Dahl og jeg trakk tilbake PFU-klagen 1. oktober 2022, så den vil ikke bli behandlet i PFU. Jeg har bedt Vårt Land dementere tre elementer fra Endals tekst, og sendt ut pressemelding om eierskap til historiske hendelser på rusfeltet.
Klagengjelder et meningsinnlegg av Dag Endal i den kristne dagsavisen Vårt Land 12.09.2022. Endal beskylder Graveteamet for løgn to ganger i teksten. I tillegg gjentar Endal ubegrunnede mistanker fra 2017 mot Graveteamet om å ha bestilt narkotika i posten til politiske motstandere. Endal peker også ut Graveteamet som grunnleggerne av en angivelig mobbetrend på rusfeltet som Endal påstår lever i beste velgående den dag i dag. I tillegg beskylder Endal anonyme aktivister for å ha hacket internettsiden hans ved tre anledninger. Vi mener disse anklagene er såpass grove at de uten tvil utløser samtidig imøtegåelse jfr. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten. Vi viser til PFU-sak 023/22, og vi viser til konsensus om at anklager om løgn utløser rett til samtidig imøtegåelse.
Subsidiært klager vi på at Vårt Land i forbindelse med publiseringen ikke gjorde en aktiv innsats for å tilby tilsvarsrett.
I tillegg mener vi Vårt Land jfr. punkt 4.13 plikter å dementere Endals påstander om ryktespredning om kritikkverdige forhold og løgn om granskning, da det kan dokumenteres at Graveteamets publisering var en reell avsløring, og da det kan dokumenteres at Stiftelsen Retretten ble gransket.
Retretten med sitt nettverk reagerte dårlig på avsløringen, og i januar 2017 trykket Klassekampen en serie med artikler som malte et bilde av Retretten og samarbeidende organisasjoner som ofre for en kampanje fra Graveteamet og organisasjoner Graveteamet hadde uformell kontakt med. Graveteamet besto primært av Bjørn Dahl og pseudonymene Einar Williamsen og Casper DiNapoli. På tidspunktet for Klassekampens artikkelserie hadde vi fortsatt ikke gitt oss selv navnet Graveteamet, men artikkelen «Offer for kampanje» benevner Einar Williamsen eksplisitt.
Brudd på 4.14 – Beskyldning om å ha etablert en mobbetrend som svekker demokratiet
Endal skriver: «Jeg har vært aktiv på rusfeltet i femti år, på mange områder og mange nivåer, fra lokalpolitikk til de globale FN-prosessene. Det har vært mange harde tak, men aldri ufint og personlig. For seks-sju år siden oppsto noe i rusdebatten som jeg aldri hadde opplevd tidligere: Ta mannen, ikke ballen! Det er ikke plass til å dra hele historien og heller ikke alle eksemplene. De er dessverre altfor mange.
Det startet med at det ble satt ut rykter blant politikere og journalister om misbruk av offentlige midler hos noen av de mest seriøse ruspolitiske organisasjonene.»
Endal skriver også: «Konklusjonen er dessverre: Mobbing virker. Seriøse folk trekker seg tilbake og tenker at livet er for kort til å delta i denne typen debatter.»
Endal tegner opp et bilde av at Graveteamet for seks-syv år siden startet en mobbetrend på rusfeltet som svekker demokratiet. Endal hevder i teksten at rusfeltet i løpet av de siste 50 årene aldri har vært verre enn perioden som startet i 2016/2017. Han peker ut Graveteamets aktiviteter i 2016/2017 som startskuddet for denne angivelige mobbetrenden han mener fortsatt eksisterer, illustrert av Vårt Lands artikkelserie som ble publisert fra og med samme dato som Endals meningsinnlegg ble publisert 12.09.2022.
Endal tegner altså et bilde av at Graveteamet la grunnlaget for et forferdelig debattklima som svekker demokratiet. Dette er en ganske alvorlig anklage, som vi mener kvalifiserer til samtidig imøtegåelse.
Brudd på 4.14 – Anklager om løgn
Endal skriver: «Det startet med at det ble satt ut rykter blant politikere og journalister om misbruk av offentlige midler hos noen av de mest seriøse ruspolitiske organisasjonene (Klassekampen 12.01.2017). Frp-politiker Kari Kjønaas Kjos, som var leder for helsekomiteen på Stortinget på denne tiden, sto fram i Klassekampen og fortalte at hun hadde fått en rekke henvendelser fra anonyme narkotikaliberalister med sverting av navngitte organisasjoner og ledere. Det ble sagt at disse organisasjonene nå var «under gransking». Det stemte ikke.»
Endal beskylder Graveteamet for å lyve om to forskjellige forhold i dette avsnittet.
Det første forholdet er påstanden om at det ble satt ut rykter om misbruk av offentlige midler. Rykter kan være sanne eller usanne. Endal spesifiserer ikke eksplisitt at det var usanne rykter, men i konteksten er det ingen tvil om at Endal mener det handler om usanne rykter, altså at Graveteamet spredde løgnaktig informasjon.
Det andre forholdet er en påstand der Endal beskylder Graveteamet for eksplisitt løgn. Graveteamet informerte offentlig om at Stiftelsen Retretten var under granskning, og Endal beskriver den informasjonen som løgnaktig med frasen «Det stemte ikke».
Anklager om løgn skal utløse rett til samtidig imøtegåelse, og Vårt Land gjorde ikke noe forsøk på å kontakte Graveteamet med tilbud om samtidig imøtegåelse. Det er ingen tvil om at det er Graveteamet Endal omtaler i avsnittet. I Klassekampen-artikkelen Endal refererer til fra 12.01.2017 er Graveteamets daværende medlem Einar Williamsen eksplisitt nevnt. Det er også offentlig kjent at det var Graveteamets medlemmer som informerte om at Stiftelsen Retretten var under granskning.
Brudd på 4.14 – Beskyldninger om straffbare handlinger
Endal skriver: «Forfølgelsen av enkeltpersoner, særlig de mest framtredende lederne i noen av de ruspolitiske organisasjonene, tok en ny vending i 2017. Anonyme aktivister bestilte narkotika fra utlandet og fikk det tilsendt hjem i posten til ledere og ansatte i Actis (Klassekampen 14.01.2017). Resultatet for en av dem ble besøk av politiet og bekymringsmelding til barnevernet.»
Endal nevner ikke Graveteamet eksplisitt i anklagen om at anonyme aktivister skal ha bestilt narkotika til Actis-ansatte, men anklagen var en del av artikkelserien til Klassekampen der alle de andre sakene utvilsomt handlet om Graveteamet. Vi følte derfor i januar 2017 at det var Graveteamet som urettmessig ble anklaget for forholdet, og det er nærliggende for de som kjenner til oppstyret rundt Graveteamets Retretten-avsløring å forstå anklagen som rettet mot Graveteamet. Det var for øvrig ingen andre anonyme/pseudonyme aktivister enn Graveteamet som synlig eller merkbart var i konflikt med Actis-organisasjonene i 2017.
Også 26.06.2017 trykket Klassekampen en artikkel med beskyldning om bestilling av narkotika i posten, denne gangen til en ansatt i daværende Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Dette skjedde etter at Graveteamet 25.05.2017 hadde publisert en gravejournalistisk avsløring av en kritikkverdig faktureringspraksis i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon.
Anklager om straffbare forhold er svært alvorlige. Selv om de ikke er eksplisitt rettet mot Graveteamet, bør PFU merke seg både at anklagene er helt uten grunnlag, og at de følger et mønster der avsløringer publisert av Graveteamet svares på med anklager om hets og straffbare forhold.
I tillegg vil vi påpeke at Endal i teksten også fremmer beskyldninger om straffbar hacking av sitt nettsted narkotikapolitikk.no: «Narkotikapolitikk.no er et nettsted for å løfte fram fakta og faglige nyheter som kan være av verdi for norsk narkotikadebatt. Minst tre ganger, i 2018, 2019 og 2020, er nettstedet blitt angrepet av hackere og satt ut av drift. Det er en stygg form for meningssabotasje.»
Vi føler ikke at beskyldningen om hacking er rettet mot Graveteamet, da Graveteamet avsluttet sine aktiviteter i 2018. Det kan imidlertid oppfattes av lesere som at Endal beskylder Graveteamet også for dette, og det er utvilsomt at Endal knytter hackingen til den angivelige mobbetrenden han mener Graveteamet etablerte.
Brudd på 4.13 – Krav om dementi
Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.
Dagbladets artikler fra januar 2017 slo fast at Graveteamet ikke hadde spredd rykter, men heller en godt dokumentert avsløring som var solid nok til at Dagbladet trykket den.
Det er også et faktum at Oslo Kommune gransket Retretten, slik Dagbladets artikkel fra 24.01.2017 bekrefter. I tillegg bekreftes dette av møtereferat fra Sentralt varslingsråd under Internrevisjonen i Oslo Kommune med saksnummer 201605596-21 (vedlegg 1), og av notat med saksnummer 201605596-18 (vedlegg 2).
I notatet vises det til vurdering fra Velferdsetaten 11.01.2017 i Oslo Kommune, som i saksnummer 201600796-44 (vedlegg 3) konkluderer med en uheldig dobbeltrolle og at Retretten skal følges opp videre med et særskilt fokus på å sikre at prinsippet om en armlengdes avstand blir etterfulgt.
Vi ønsker at Vårt Land dementerer påstanden fra Endal om at Graveteamet spredte rykter, og vi ønsker at Vårt Land dementerer påstanden fra Endal om at det ikke stemmer at Retretten var under granskning.
Brudd på 4.15 – Manglende initiativ til å tilby tilsvarsrett
Graveteamet ble ikke kontaktet av Vårt Land på noen som helst måte i forbindelse med publiseringen av Endals meningsinnlegg. Først da Graveteamet tok kontakt med Redaktør Bjørn Kristoffer Bore 13.09.2022 for å ytre misnøye med at vi ikke hadde blitt tilbudt samtidig imøtegåelse, ble vi halvhjertet tilbudt tilsvar. Bore nektet imidlertid på at Endals tekst kvalifiserte til samtidig imøtegåelse, men innrømmet at Endals tekst kvalifiserte til tilsvarsrett.
Vi sendte tilsvar til Vårt Land 15.09.2022, og har per 19.09.2022 fortsatt ikke fått det publisert. Vi mener dette tilsvaret burde blitt publisert så raskt som mulig etter mottak hos Vårt Land, og vi mener også at Vårt Land på eget initiativ burde tatt kontakt med Graveteamet for å tilby tilsvarsrett.
Et enkelt internettsøk etter «Graveteamet» har som første treff en artikkel på nettstedet til Graveteamets pseudonyme Informasjonsansvarlig Casper DiNapoli, der det ikke levnes noen tvil om at han er tilknyttet Graveteamet. Innenfor de 15 første søkeresultatene finner man også kronikken «Vi trenger et eget tilsyn for offentlighet» i Dagbladet som er underskrevet av Graveteamets Ambassadør Bjørn Dahl, som ikke er pseudonym. Vårt Land kunne med enkle midler klart å kontakte Graveteamet før eller rett etter publisering av Endals meningsinnlegg.
Relevans til PFU-sak 023/22
Fellelsen av Subjekt i PFU-sak 023/22 gjelder en implisitt påstand om løgn for et forholdsvis bagatellmessig forhold om noen vitser som angivelig ble ytret i en dokø under et møte. Subjekt ble felt til tross for at de faktisk hadde forsøkt å få tak i Begard Reza via telefon. Det faktum at Reza har blokkert Subjekt på flere kommunikasjonskanaler og har bedt Subjekt om å ikke ta kontakt, illustrerer at det stilles høye krav til at pressen gjør en stor innsats for å få tak i personer og grupperinger som har krav på samtidig imøtegåelse.
Også ved tilsvarsrett bør det stilles visse krav til initiativ hos pressen. Dag Endals meningsinnlegg i Vårt Land er bak betalingsmur, og det er bare tilfeldigheter som gjorde at vi ganske raskt etter publisering ble kjent med Endals anklager.
6. april 2021 varslet Rita Nilsen på sin Facebook-profil at det foregår kritikkverdige forhold i IOGT Norge, med en liste som inkluderer mobbing og #metoo-overgrep.
Wikipedia definerer #metoo-saker som seksuelle overgrep og trakassering.
IOGT står for ‘International Organisation of Good Templars’, og IOGT Norge tilhører den norske avholdsbevegelsen. Det siste året er IOGT mest kjent for å stå bak Foreldreoppropet mot Narkotika sammen med Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Både IOGT og NNPF er medlemmer av Actis, og Rita Nilsen er tidligere styremedlem i Actis.
I tillegg til #metoo-saker nevner Rita Nilsen også mobbing og maktmisbruk i sitt Facebook-innlegg om IOGT.
IOGTs tilknytning til politiet
IOGT har det siste året samarbeidet tett med Norsk Narkotikapolitiforening om prosjektet «Foreldreoppropet mot Narkotika», der de under falsk representasjon leder de angivelige foreldrenes kamp mot regjeringens varslede avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengder narkotika. Foreldreoppropet støttes av mange tusen underskrifter, inkludert Donald Duck, Julenissen og Påskeharen.
IOGTs tilknytning til Arbeiderpartiet og Trond Giske
Etter at Fremskrittspartiet på udemokratisk vis valgte å gå mot regjeringens avkriminaliseringsreform, så blir det opp til Arbeiderpartiet om denne rusreformen blir vedtatt eller ikke. Arbeiderpartiet er grovt sett splittet i to, med en viss korrelasjon mellom det å støtte Trond Giske og det å være mot regjeringens forslag til rusreform.
Trøndelag Arbeiderparti er selvfølgelig det tydeligste eksempelet på korrelasjonen mellom støtte til Trond Giske og motstand mot avkriminalisering. Som bastion for motstand mot rusreformen er Trøndelag Arbeiderparti dermed symbolet på den narkotikapolitiske alliansen mellom IOGT og deler av Arbeiderpartiet, og ironisk nok samarbeider de på tross av at IOGT er en avholdsorganisasjon mens i Trøndelag Arbeiderparti ser de ingen problemer med å skjenke unge damer med sterk sprit. De ser ingen problemer med å skjenke dem fulle nok til at de blir med på seksuelle aktiviteter de angrer på, eller blir bevisstløse nok til at de ikke klarer motsette seg Trond Giske og hans likemenn.
Straffepolitikk tilrettelegger for seksuelle overgrep
Straffepolitikken som IOGT, NNPF og deler av Arbeiderpartiet støtter, har en rekke implikasjoner som tilrettelegger for seksuelle overgrep. For eksempel har det vært saker der ungdom som anmelder voldtekt selv blir anmeldt av politiet for narkotikabruk, da det under etterforskning har blitt avdekket at offeret har brukt narkotika. I det mest kjente tilfellet ble straffen etterhvert trukket tilbake etter at media hadde omtalt den, men det som kommer frem i media er bare toppen av isberget. Å tro at denne medieomtalte saken er eneste eksempel på en slik praksis, er ganske naivt. Dette fenomenet fører selvfølgelig til at narkotikabrukere får et insentiv til å ikke anmelde voldtekt, når det er risiko for at det i saken kan komme frem at de selv har brukt narkotika. Dette er nogenlunde samme fenomen som at narkotikabrukere risikerer straff når de melder fra om venner som har tatt overdose.
I tillegg har det under hele straffepolitikkens epoke blitt fortalt historier om politimenn som har voldtatt og misbrukt primært kvinnelige narkotikabrukere, blant annet omtalt i den selvbiografiske boken «Hvite niggere» av Ingvar Ambjørnsen og i enkelte mediesaker. Det har vært mer manko på historier om mannlige narkotikabrukere som har blitt voldtatt av politiet, men historier om mannlige narkotikabrukere som har blitt banket opp av politiet og dumpet i grisgrendte strøk har det ikke manglet på.
Straffelovkommisjonen ferdigstilte i 2002 en NOU som anbefalte avkriminalisering. Stoltenbergutvalget fremla i 2010 en rapport som anbefalte avkriminalisering. Rusreformutvalget ferdigstilte i 2019 en NOU som anbefalte avkriminalisering. Alle disse er faglig tunge anbefalinger som det er svært arrogant å bare lukke øynene for, slik IOGT, Norsk Narkotikapolitiforening og deler av Arbeiderpartiet gjør, sammen med Senterpartiet og Fremskrittspartiet.
Høyre, Venstre, SV, Rødt og MDG har alle tatt konsekvensen av disse faglig tunge rapportene og anbefalinger fra en rekke sentrale internasjonale instanser, og uformet sin narkotikapolitikk til å samsvare med rapportenes konklusjon.
Hvis Arbeiderpartiet ender opp med å sabotere rusreformen, så vil de skrive seg inn i historiebøkene som partiet som hindret den viktigste sosialpolitiske reformen i nyere tid, i en allianse med Norsk Narkotikapolitiforening og IOGT. Hvis så skjer, så vil nok både Trøndelag Arbeiderparti og Norsk Narkotikapolitiforening feire med sprit og en tur på byen, muligens på jakt etter smårips, mens IOGT får nøye seg med limonade og et kakestykke. Denne enorme forskjellen i fritidssysler hindrer dem altså ikke fra å samarbeide om å beholde straff som virkemiddel mot narkotikabruk – til tross for at absolutt all vitenskapelig kunnskap om emnet tilsier at straff er et elendig ruspolitisk virkemiddel, uten fordel og med en rekke alvorlige ulemper.
Med forbehold
Denne artikkelen er skrevet med forbehold om at Rita Nilsens Facebook-tekst kan tenkes å forvirre mer enn den oppklarer, slik vi er vant med fra hennes tidligere kollega Jon Storaas. Nilsen skriver ikke rett ut at det har foregått #metoo-overgrep i IOGT, men ramser opp #metoo i en liste av kritikkverdige forhold som inkluderer mobbing, viktigheten av inkluderende arbeidsliv, konsekenser av maktmisbruk og fokus på verdien av frivillighet. Deretter skriver hun om seg selv og andre som opplevere av brudd på noen av disse.
Hvis det Rita Nilsen klager på begrenser seg til kun å være viktigheten av inkluderende arbeidsliv, konsekvenser av maktmisbruk og fokus på verdien av frivillighet, så er disse tre omhandlende ganske vage og tolkbare forhold, og det ville da vært mer naturlig å konkretisere hva det er hun synes er kritikkverdig i IOGT med tanke på manglende fokus på frivillighet, manglende inkluderende arbeidsliv og konsekvenser av maktmisbruk. Det ville i et slikt scenario være en veldig merkelig skriftlig manøver å hekte på #metoo og mobbing, som er ganske konkrete og alvorlige forhold.
Derfor tolker jeg Rita Nilsens tekst som at det faktisk har forekommet både #metoo-saker og mobbing i IOGT. Det er alvorlig, og IOGT oppfordres på det sterkeste til å ta tak i varslene og rydde opp. Uansett er Rita Nilsen helt krystallklar på at det har blitt varslet om kritikkverdige forhold via tjenestevei i IOGT, samt at disse varlene har blitt ignorert.
Det siste knappe året har YouTuberen Tappelino og den selverklærte feminist-datadetektiven Mia Landsem hatt en storkonflikt, og det toppet seg med et foreløpig klimaks på kvinnedagen 8. mars da Tappelino publiserte en svært knusende timelang video om Mia – som Mia per dags dato fortsatt ikke har kommentert offentlig.
I forbindelse med Telia Norges nye reklame, klarte mobilselskapet å hisse på seg både hijab-tilhengere og Tappelino-fansen. Tappelino-fansen reagerte hovedsaklig på at Mia Landsem fremstilles som nettroll-fighter, da Mia i stor grad selv kan beskrives som et nettroll – noe som kommer veldig tydelig frem av videoen til Tappelino.
I klippet fra Dagsnytt 18 hører vi at Kamzy kun har overdrevent positive ting å si om Mia Landsem i forbindelse med bakgrunnen for reaksjonene mot Telia-reklamen, og beskylder på upresist vis voksne menn for å være de som «hetser» Mia i Telias kommentarfelt. Primært er det ungdommer og unge voksne av begge kjønn som støtter Tappelino og engasjerer seg. Det stemmer nok at det er en overvekt av hankjønn, men det er ikke godt voksne menn som annet enn helt unntaksvis kommenterer kritisk om Mia i Telias kommentarfelt på Facebook, Instagram og YouTube. Kommentarene er forøvrig i all hovedsak saklige innvendinger om at Mia er dobbeltmoralsk og begår lovbrudd, samt oppfordringer om å se selve videoen.
Har Kamzy Gunaratnam noen bindinger i denne saken?
Svaret på det er ja. Kamzy er en forholdsvis god venninne av Mia Landsem. For eksempel var Mia invitert til og deltok i Kamzy Gunaratnams bursdagsfeiring et par dager før uttalelsene i Dagsnytt 18.
Jeg skrev en kommentar på Kamzys Facebook-profil etter hennes Mia-forsvar i Dagsnytt 18. Det har vært mye sensur av Tappelino-støttende kommentarer fra blant annet NRK og Telia, så jeg var usikker på om Kamzy kom til å slette kommentaren min eller ikke. Den fikk tilsynelatende leve fritt på profilen hennes, men da en annen person kommenterte at hun sluttet seg til [alle] kommentarene over, stusset jeg da min kommentar avvek fra de andre kommentarene.
Derfor fikk jeg sjekket kommentarfeltet med en profil som ikke er venn med meg, og da så jeg at kommentaren min ikke var synlig.
Dette betyr at Kamzy Gunaratnam benytter seg av en sofistikert form for sensur. Denne metoden kalles shadow banning, og fører til at personen selv og vennene til personen fortsatt kan se kommentaren, mens alle andre som ikke er venn med personen ikke kan se kommentaren. Dermed lager man et ekkokammer av folk som er enig med seg selv, mens alle utfordrende, kritiske og alternative røster blir sensurert uten at de skjønner at de blir sensurert.
Det er selvfølgelig ikke ulovlig å shadow banne, men for politikere er shadow banning etter mitt syn både uredelig og udemokratisk. Politikere som profilerer seg på Facebook bør ikke bruke slike sofistikerte metoder som gir et forvridd og falskt bilde av befolkningens tilbakemeldinger og reaksjoner.
Avholdsorganisasjonen Actis et grelt eksempel
Det grelleste eksempelet på shadow banning jeg har sett fra skattepengefinansierte aktører er sannsynligvis likevel ikke Kamzy, med forbehold om at jeg ikke kjenner omfanget av hennes shadow banning. Hun unnlot å svare meg på direkte spørsmål om shadow banningen sin.
Det grelleste eksempelet jeg har sett er den kraftig skattepengefinansierte avholdsorganisasjonen Actis, som har vært rusreformmotstandernes bastion i flere tiår. Hvorfor Actis får offentlige midler i det hele tatt er et spørsmål det ikke finnes noe godt svar på, men at de sitter og hever lønn for over flere år å sitte og skjule sannsynligvis hundrevis og kanskje tusenvis av Actis-kritiske kommentarer på Facebook-siden sine, er direkte demokratifiendtlige handlinger, all den tid Facebook og andre sosiale medier har blitt en del av samfunnets maktspill.
Så Kamzy; når man benytter seg av samme sleipe triks som Actis – da er det på tide å ta seg en kikk i SoMe-speilet og spørre seg selv om hva hovedstadens varaordfører egentlig driver med.
I dag er det ett år siden jeg skrev min første artikkel om Retretten og NADA Norge. Det markeres med en animert kavalkade av alle mediesakene som fulgte i kjølvannet.
Her følger linker til alle mediesakene som kom etter at Graveteamet våget å kritisere det ene hjertebarnet til statsminister Erna Solberg:
I utgangspunktet er det 5 gode alternativer ved årets valg, sett fra et human-ruspolitisk ståsted:
Høyre (H)
Venstre (V)
Miljøpartiet De Grønne (MDG)
Sosialistisk Venstreparti (SV)
Rødt (R)
Disse 5 partiene har utvilsomt programfestede vedtak om ekte avkriminalisering, og er alle gode kandidater til å få ruspolitisk motiverte stemmer fra reformvennlige stemmeberettigede som ønsker en human narkotikapolitikk.
I 2013 var det kun sperregrense-krigerne MDG og V som hadde vedtak om avkriminalisering, men på grunn av størrelsen var ingen av dem reelle kandidater til å få gjort noe. I år har flere partier fulgt etter, og hele 5 gode alternativer ved årets valg er faktisk et luksusproblem tatt i betraktning alle tidligere valg.
Det er stortinget og ikke regjeringen som har makten til å vedta lover, så det er ikke alt-avgjørende hva slags politisk allianse som ender opp med regjeringsmakt. Alle partier på stortinget kan foreslå lovendringer, men det politiske spillet rundt regjeringssammensetningen gjør at regjeringspartiene er i særposisjon i prosessen med utformingen av lovendringer. Dessuten er det definert at det primært er regjeringens oppgave å utforme forslag til lovendringer.
Det har altså noe betydning hvem som ender opp med regjeringsmakt, så hvem bør jeg stemme på? Som venstrevridd sitter det langt inne å stemme Høyre. Terskelen for å stemme Venstre er lavere, og jeg var inne på tanken allerede i 2013. Stemmer jeg Høyre eller Venstre så støtter jeg et regjeringsalternativ som vil fremme et godt forslag om ekte avkriminalisering, og forslaget vil få stemmer fra H, V, MDG, SV og R.
Hvis jeg stemmer Sosialistisk Venstreparti eller Rødt, så støtter jeg et regjeringsalternativ der Ap og Sp vil være sterkt dominerende. De vil fremme et forslag om falsk avkriminalisering der 80-90% av brukerne fortsatt skal jaktes på av politiet for å straffes som før, og de resterende 10-20% skal politieskorteres til en nemnd der de vil pålegges å ta imot behandling med trussel om straff lurende i bakgrunnen. Kan jeg stole på at H, V, MDG, SV og/eller R vil legge inn motforslag om ekte avkriminalisering? Isåfall, hvordan vil Frp og KrF stemme? Vil Ap bruke makten sin til å presse SV og R til å stemme for falsk avkriminalisering, i bytte mot noe annet politisk?
Det har som nevnt noe betydning hvem som sitter med regjeringsmakten, selv om det er stortinget som til syvende og sist stemmer over forslagene. Selv om jeg er venstrevridd, så sitter det langt inne å stemme på SV eller R, fordi de kommer til å støtte en regjering som kommer til å foreslå falsk avkriminalisering. Det sitter altså strategisk langt inne å stemme SV eller R, men det sitter også langt inne å stemme H eller V fordi jeg er venstrevridd.
Da sitter jeg igjen med MDG, som jeg for øvrig stemte på i 2013. Jeg har i utgangspunktet ikke lyst til å stemme MDG denne gangen også, fordi jeg synes de i hele stortingsperioden 2013-2017 har mislykkes stort i å levere noe som helst tilbake til de som ga dem en ruspolitisk stemme i 2013. Dessuten er det uvisst hva slags regjeringsalternativ de kan komme til å støtte, de holder åpent begge veier. Det betyr i praksis at MDG kan komme til å støtte en Arbeiderparti-regjering som kommer til å foreslå falsk avkriminalisering, og som kan finne på å stemme etter Aps ønske i ruspolitiske spørsmål i bytte mot en eller annet miljømessig symbolsak.
Dessverre stakk Actis de manipulerende fingrene sine borti Venstres standpunkter:
Og dessverre håndterte Venstres kommunikasjonsavdeling situasjonen pinlig uprofesjonelt og kaotisk, ved først å be Actis om å forandre grafikken for deretter å snakke med Actis på telefonen og bli enige med Actis om å ikke forandre grafikken:
Umulig å få svar fra Venstre
Jeg skrev til Venstre for å høre om Actis sin fremstilling av sin kontakt med Venstres kommunikasjonsavdeling stemmer eller ikke. Dette er et enkelt ja/nei-spørsmål som det burde være en smal sak å svare på, men den gang ei:
Denne klønete måten å unnlate å svare på et enkelt ja/nei-spørsmål irriterer stort. Det tar lengre tid og mer krefter å trenere et enkelt svar enn det tar å faktisk bekrefte eller avkrefte Actis sin fremstilling av deres kontakt med Venstres kommunikasjonsavdeling den siste uka.
Jeg føler ikke at Venstre tok mitt enkle spørsmål på alvor, og protest-delen av meg har lyst til å straffe Venstre for dette ved å ikke stemme på dem. Jeg må tilbake i tenkeboksen, men Venstre er på tross av denne Actis-episoden fortsatt den beste kandidaten. Det er 6 dager til valget, så det vil bli en hard kamp inni meg frem til da for å finne ut av hvem som fortjener min stemme. Hvis jeg klarer å roe ned irritasjonen blir det nok Venstre slik jeg hadde planlagt.
Godt valg til alle gode krefter!
Slik gikk det i 2013:
8. august 2017 publiserte Actis en sak der de oppsummerte de forskjellige partienes innstilling til heroinassistert behandling. Legg merke til hvordan de i grafikken har plassert Arbeiderpartiet.
Fra publisering 8. august og frem til 16. august reagerte ingen på dette, ei heller Arbeiderpartiet som ble feilaktig fremstilt i Actis sin sak. Actis har tette bånd til Arbeiderpartiet, blant annet til størrelser som Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre, og det er naivt å tro at ingen i Arbeiderpartiet leste Actis sin sak hele den drøye uka Actis-saken fikk stå uten reaksjoner.
Da Actis delte saken på sin Facebook-gruppe kom det reaksjoner fra ulønnede reformvennlige aktivister. Det ble stilt spørsmål og Arbeiderpartiet ble tagget og gjort oppmerksom på hva som uten innvendinger fikk utspille seg i Actis-regi. Dette førte til kommunikasjon mellom Arbeiderpartiet og Actis, og resulterte i at Actis rettet opp grafikken sin:
Pinlig av Actis at de prøver seg, og pinlig når de blir tatt på senga og må krype til korset.
Arbeiderpartiets rolle
Det virker åpenbart at Actis har valgt Arbeiderparti-representant med omhu i forbindelse med ringerunden sin. Det har blitt spurt direkte om hvem av Arbeiderpartiets representanter som ble oppringt, men både Arbeiderpartiet og Actis har valgt å unnlate å svare.
Det er imidlertid på det rene at en Arbeiderparti-representant har gitt Actis mer enn nok feilinformasjon til at Actis kunne feilrepresentere Arbeiderpartiets posisjon i det politiske landskapet rundt spørsmålet om heroinassistert behandling.
Det er med andre ord en fraksjon i Arbeiderpartiet som motarbeider Arbeiderpartiets vedtatte stortingsprogram. Det synes som en overhengende fare at samme fraksjon i Arbeiderpartiet også kan sabotere for en reell avkriminalisering. Samme fraksjon saboterte tidligere i år Arbeiderpartiets landsmøte fra å inkludere Tone Tellevik Dahls endringsforslag til programutkastets innstilling om falsk avkriminalisering.
Jeg har ikke annet valg enn å uttrykke stor mistenksomhet mot Arbeiderpartiets opptreden i den narkotikapolitiske sfære. Det er ingen ting som tyder på at Arbeiderpartiet vil gjøre sine narkotikapolitiske standpunkter tydelige før valget, og dessverre er det få sterke stemmer som stiller de nødvendige spørsmålene som skal til for at velgerne kan gjøre opplyste valg.
Casper DiNapoli 
