Helsedirektoratets RIO-frikjennelse motbevist

I januar 2018 fikk Helsedirektoratet et varsel om at Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) utbetaler sjenerøse julegratialer til sine ansatte med offentlige tilskuddsmidler. Etter noe krangling fra Jon Storaas leverte RIO omsider dokumentasjonen som Helsedirektoratet etterspurte. Denne dokumentasjonen kan også begjæres innsyn i herfra.

23. april 2018 frikjente Helsedirekoratet RIO, med andre ord har Helsedirektoratet konkludert med at RIO ikke utbetaler julegratialer til sine ansatte.

frikjennelseDokumentasjonen gir ikke noe grunnlag for frikjennelse

Varselet ble sendt Helsedirektoratet i januar 2018, på bakgrunn av informasjon gitt av en RIO-ansatt som avsluttet arbeidsforholdet der i midten av 2017. Derfor er det julegratialer i 2016 varselet gjelder – noe Helsedirektoratet ville visst om de hadde ført dialog med varsleren og ikke kun med RIO.

Dessuten gir regnskapet RIO har overlevert Helsedirektoratet intet grunnlag for å konkludere med at RIO ikke har utbetalt julehonorarer i 2017. Lønnskostnadene i regnskapet er for RIO, RIO Restart og Brukerstemmen i Nord 2.837.971,17 kroner, mens samlede lønnskostnader oppgitt i RIOs årsrapport fra 2016 er på drøye 7 millioner kroner.

Jeg tviler sterkt på at RIOs lønnskostnader har blitt mer enn halvert fra 2016 til 2017, ergo viser ikke regnskapet de totale lønnskostnadene til RIO for 2017, og dermed har Helsedirektoratet intet grunnlag for å konkludere med at det ikke er blitt utbetalt julehonorarer i 2017.

Dokumentasjon på 2016-honorarer

Som nevnt er det 2016 julehonorar-varselet gjelder. Her er dokumentasjon på at det ble utbetalt julehonorarer i 2016:

bank1

bank2

Dette er utskrift fra nettbanken til den tidligere RIO-ansatte. Utbetalingen på 32.400 kroner 19. desember 2016 er lønn, og utbetalingen på 27.625 kroner 21. desember 2016 er julegratiale.

Lønnsutbetalingen på 32.400 kroner bekreftes av vedkommendes lønnsslipp fra desember 2016:

lonnsslipp-desember

Utbetalingen på 27.625 kroner er altså ikke desemberlønn, og den tidligere RIO-ansatte sier selv at dette var julegratiale.

Bør få konsekvenser

Denne floka er pinlig for både RIO og for Helsedirektoratet, og begge parter bør få reaksjoner som konsekvens av denne saken. Om RIO utbetalte julegratialer i 2017 er fortsatt et ubesvart spørsmål.

Helsedirektoratets frikjennelse blir ikke mindre absurd av det faktum at Storaas i januar 2018 faktisk innrømmet at RIO utbetaler ekstra i slutten av året  – noe som ikke kan kalles noe annet enn julegratiale.

jon-ferie-04

Konklusjon

Det er faktisk ikke RIO som er den største synderen i denne saken slik den har utviklet seg gjennom 2018, da Helsedirektoratets behandling virker å være svært kritikkverdig. De har klart å prestere å frikjenne RIO for utbetaling av julegratialer på bakgrunn av et begrenset regnskap som umulig kan gi svar på om RIO utbetalte julegratialer i 2017, i en etterforskning de satt igang på bakgrunn av et varsel som gjaldt 2016. Til alt overmål virker Jon Storaas å innrømme utbetalinger av julegratialer også i 2017.

Dessuten praktiserer Helsedirektoratet grov diskriminering av organisasjonene på rusfeltet. LAR-Nett ble i et varsel-utløst møte satt på plass hardt for julegratialer, mens RIO slupper unna fri for både konsekvenser og kritikk. Det verste er at RIO, hvis de er frekke nok, virker å kunne fortsette å utbetale julegratialer – for Helsedirektoratet kommer aldri i verden til å følge opp for å kontrollere RIO med mindre de blir pålagt det fra høyere hold.

RIOs utbetalinger av julegratialer i 2016 er nå et ubestridelig faktum som Helsedirektoratet selv har mislykkes i å avdekke på tross av varsel. Helsedirektoratet bør etterforske på en reell måte om RIO utbetalte julegratialer også i 2017, og Helsedirektoratet bør også etterforske sin egen manglende evne til å komme til bunns i saken på første forsøk.

Reklamer

Graveteamets innspill til Rusreformutvalget

Graveteamet sendte denne uken følgende innspill til Rusreformutvalget:

graveteamet-innspill

Mandatet dere har fått fra HOD strider på enkelte områder mot menneskerettighetene og anbefalinger fra FNs høykommissær for menneskerettigheter, UNAIDS og Verdens helseorganisasjon.

Dette gjelder især det som gjelder tvangsbehandling pålagt av politiet, med sanksjoner som trussel om man ikke følger opp. Alle de overnevnte rettighetsorganisasjonene har spesifikt uttalt det dette ikke er noe de ønsker; det hjelper ikke om man pakker det inn i penere ord som «pålagte helserettede tiltak» eller «manglende oppfølging vil medføre sanksjoner».

Tvangsbehandling er tvangsbehandling, uansett.

Både dem som faktisk har et rusproblem og dem som bruker rusmidler, men ikke har det, får negative konsekvenser dersom man fortsetter med tvang og straff – sanksjoner er straff. Hele hensikten med avkriminalisering er å gjenoppbygge tilliten man har mistet med kriminalisering og få en slutt på inhuman behandling av vanskeligstilte (og andre) medmennesker.

Dersom man ikke har en reell avkriminalisering der hjelp er frivillig, vil Norge fortsette å handle i strid med menneskerettighetene og i strid med FN-anbefalingene.

Norge anser seg å være et moderne og humant demokrati som er spesielt gode på helse og rettigheter. Da er vi nødt til å innse at vi ikke kan bytte ut fengsel, rulleblad og sosial utstøtelse med et annet system som potensielt er ennå mer inngripende og fortsetter den negative sirkelen med mistillit.

En gruppe det snakkes alt for lite om, er dem som ikke har rusproblemer.
Graveteamet mener denne gruppen rett og slett må få være i fred.

Vi er engstelige for at Norge skal fortsette med overgrep mot ansvarlige voksne cannabisnytere uten et avhengighetsproblem, ved f.eks. å systematisk involvere barnevernet eller frata førerkortet selv om man ikke ruser seg foran barna eller er påvirket i bilen, og at det vil reageres annerledes enn i forhold til alkohol. Vi er også bekymret for sanksjoner som kan sende mennesker inn i en negativ spiral, med økte rusproblemer, slik vi har sett i USA der folk som har brukt narkotika nektes studielån og liknende.

Siden det noen ganger kan være litt uklart hvorvidt det er snakk om et rusproblem eller ikke, bør hjelpen som tilbys være frivillig og ikke basert på krenkende urinkontroller. Man bør slutte med krenkende regimer med langvarige rusprøver mot ungdom, slik som i dag; dette er i praksis en strengere straff, for en lite alvorlig forbrytelse, og på mange måter et overgrep. Særlig om ungdommene det gjelder har vært utsatt for seksuelle overgrep, er det svært krenkende å ta prøver under oppsyn. Spyttprøver gjør ikke situasjonen spesielt bedre, da UNAIDS f.eks. har anbefalt å i det hele tatt slutte med tvungne rusprøver, og KoRus-rapporten om ungdomskontrakter viser at dem som gjennomfører kontraktene uansett hadde klart seg bra, mens vanskeligstilt ungdom ikke klarer å gjennomføre, og dermed får dobbel straff og får det potensielt verre.

Vi må ha en reell avkriminalisering uten sanksjoner og uten tvungen rustesting. Dem som ikke har rusproblemer må få være i fred, men få et tilbud om frivillig hjelp. Dem som har rusproblemer må få et tydelig og omsorgsfullt tilbud om omfattende og påkostet hjelp.

Stadig flere land legaliserer og regulerer cannabis.

Siden det avgjørende valget i USA der hele 9 stater ble stater med lovlig cannabis, har to stater til og Canada regulert salget. Idet dette innspillet sendes inn, er også New Jersey i gang med å regulere cannabis, New Zealand skal holde folkeavstemning om det, og regjeringskoalisjonen i Luxembourg har sagt de vil legalisere.

Luxembourg vil bli det første europeiske landet med lovlig cannabis (Nederland og Spania har aldri gjort det formelt lovlig). Siden Luxembourg er tett knyttet til Frankrike og sistevnte har Europas høyeste bruksprevalens, er det ikke usannsynlig at det vil gå samme vei i Frankrike.

I et slikt politisk klima, så må Norge roe seg ned.

Staten må slutte å begå overgrep mot cannabisbrukere og i større grad skille mellom ansvarlig bruk og misbruk. Her har politiet vist seg å være i dårlig stand til å ta avgjørelser, noe som særlig vises i kritikken fra Sivilombudsmannen i førerkortsakene.

Det handler om grunnleggende holdninger; cannabis er ikke heroin, og mennesker som bruker det kan faktisk bruke det ansvarlig. De er ikke onde uvesener, men mennesker som deg og meg, og har krav på forholdsmessig behandling og å slippe krenkelser.

Den franske statens kommisjon for menneskerettigheter mener forøvrig også at borgerne har krav på å kunne kjøpe kvalitetskontrollert cannabis. Dette skyldes nok særlig de store problemene Frankrike har hatt med forurenset cannabis og lungeskader som følge av det, skader som er helt unødvendige. Når vi har en gruppe på mange hundre tusen i Norge som bruker cannabis, mener Graveteamet at borgerne også har krav på dette i Norge.

Vi skjønner at det ikke er innenfor mandatet til utvalget å drøfte regulering av rusmidler, men i lys av det politiske klimaet i utlandet samt FN-anbefalingene som gjelder avkriminalisering, mener vi utvalget må foreslå en ordning som innebærer minst mulig tvang og sanksjoner, og som reduserer politiets rolle.

Hvordan dere skal klare det, er vi usikre på, men det er lov å være kreative.
En mulighet er f.eks. å frata politiet ansvar for oppfølging så fort som mulig.

Når noen tas med narkotika kan politiet pålegge et helserettet tiltak. Samtidig overtar dette helserettede tiltaket alt ansvar for oppfølging, og politiet er helt ute av bildet. Det må være et veldig klart skille her, der politiet faktisk ikke har noen innflytelse eller rett til informasjon om hva som skjer når de har henvist.

Det er også viktig å merke seg at mandatet dere har fått som gjelder tvangsbehandling i sin ordlyd kun nevner rusavhengige. Dersom det ikke er snakk om en som er avhengig, har dere altså anledning til å foreslå at disse skal slippe oppfølging og sanksjoner om de ikke vil. Dette bør dere absolutt gjøre.

Videre kan dere foreslå mildest mulig sanksjoner dersom en ikke møter opp til et helserettet tiltak, f.eks. 750 kroner i bot, og at boten ikke under noen omstendighet kan øke til mer enn 3 ganger dette beløpet ved gjentatte henvisninger. Den såkalte sanksjonen kan også være å måtte møte til et 2-timers kurs eller liknende (bare forsøk å holde den skadelige misinformasjonen fra Thomas Lundqvist unna dette kurset).

Da har dere oppfylt mandatet og FN-anbefalingene og i tillegg mandatet gitt av regjeringen (som antakelig var resultat av en politisk hestehandel).

Det er nedfelt i Grunnloven at menneskerettighetene går foran norsk lovgivning.
Dermed vil det mest riktige av dere være å foreslå nettopp en slik ordning som det vi foreslår her, i stedet for et inngripende system som potensielt er verre enn det vi har, pakket inn i silkepapir og pent politikersnakk.