Hvorfor jeg er interessert i Tappelino-sakene

Jeg er primært interessert i ruspolitikk, og mitt nettverk på sosiale medier er i stor grad mennesker som deler min interesse for nettopp ruspolitikk. Jeg får forholdsvis beskjedent med likes og reactions generelt, og spesielt lite respons er det når jeg deler noe om Tappelino, men likes er langt fra det viktigste her i livet.

Jeg kunne jo fulgt med på Tappelino-sakene uten å dele og omtale sakene, men jeg deler disse sakene delvis av årsaker som ikke nødvendigvis er åpenbare. Mange av vennene mine inkludert meg selv er vesentlig eldre enn den jevne Tappelino-fan, og jeg tenker nok at de aller fleste av Facebook-vennene mine har like lite greie på hva Tappelino har gjort og ikke gjort som det dommer Kim Heger, politiansatte og NRK-ledere har.

Derfor skal jeg nå påpeke sider av Tappelino-sakene som er svært relevant for rusfeltet. Men aller først litt video, her er 8 minutter av videoen «MIA LANDSEM«, og handler altså om politianmeldelser og politiet. Snurr film:

Usaklige politianmeldelser og søksmål

Ett likhetstrekk mellom Tappelinos konflikter og konfliktene rundt rusfeltet, er forekomsten av usaklige politianmeldelser som hersketeknikk. Truls Valsgård politianmeldte Tappelino etter å ha blitt exposed for uheldig seksualisert kommunikasjon med mindreårige. Dennis Vareide gikk til sivilt søksmål mot Tappelino etter å ha blitt exposed for uheldig seksualisert kommunikasjon med mindreårige. Og Mia Landsem politianmeldte Tappelino etter at hun selv på klønete vis valgte å starte en krig mot han og følgerne hans.

På rusfeltet er det Stiftelsen Retretten og spesielt Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon som har brukt usaklige politianmeldelser som hersketeknikk. Min tidligere samarbeidspartner E. Williamsen og jeg har blitt anmeldt av henholdsvis Stiftelsen Retretten og Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon som resultat av at vi kikket dem i kortene med et kritisk utgangspunkt. I tilfellet med Williamsen ble han politianmeldt for at han skrev noen mailer til myndighetene om at han ikke satt pris på at skattepenge-finansierte Retretten bruker vesentlige deler av midlene sine på akupunktur. I tilfellet med Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon politianmeldte de fremprovoserte reaksjoner fra meg ikke lenge etter at jeg hadde skrevet to kritiske artikler om dem. Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon har også politianmeldt en pårørende som uttrykte sin frustrasjon over den drepende ruspolitikken organisasjonens daværende leder sto for. Den pårørende ble politianmeldt for drapstrusler, men som Mia Landsem-saken har vist trenger ikke det bety at noe i nærheten av en drapstrussel har blitt fremmet.

No-platforming

Slik adferd med lav terskel for å politianmelde debattmotstandere er typisk for no-platforming-bevegelsen. No-platforming er ikke kun å mene at motstandere ikke bør få delta på diverse debattarenaer, no-platforming er også kjennetegnet av en aggressiv adferd i det offentlige rom der no-platformerne bruker telefonen hyppig for å legge press på nøytrale for å svarteliste no-platformernes motstandere. Det er også typisk for no-platformere å ringe arbeidsgivere, støttespillere og familien til sine motstandere og svartmale dem med oppfordring om å ta avstand fra dem eller sanksjonere dem. Det er nok av personer på rusfeltet som har fått kjeft av RIO-ansatte eller Retretten-ansatte for å ha for tette bånd til meg eller for å ha gitt meg likes.

Mia Landsem er en svært ivrig bruker av den telefonbaserte no-platforming-teknikken. Her kan man høre hvordan hun høres ut når hun har klart å lure rektor til å tro at noen ungdomsskoleelever har gjort noe galt mot henne:

Weed – 420 blaze it f4330t

I Tappelinos video og i høst i Facebook-gruppen sin delte han videre et bilde av Mia Landsem som røyker det som etter all sannsynlighet er weed.

Dette virker umiddelbart som ganske kjipt gjort, og isolert sett er det også det – selv om det er Mia selv eller noen som var sammen med henne under weed-røykingen som i utgangspunktet er lekkasjen til bildet. Likevel vil jeg uten tvil hevde at Tappelino sto i posisjon til å dele bildet videre da han kom over det på Jodel i høst. Han sto da i en situasjon der Mia på falsk grunnlag hadde anmeldt han for drapstrusler. Mia hadde angivelig tystet på sin eks-venninne til hennes arbeidsgiver for narkotikabruk som hevn for noe sjalusi-drama, og hadde også erklært offentlig at hun selv ikke bruker noen form for rusmidler. I situasjonen Tappelino sto i virker det åpenbart for meg at det er legitimt for Tappelino å påvise både dobbeltmoral og løgn fra samme person som hadde anmeldt han for drapstrusler på falsk grunnlag. Han har jo blitt hengt ut i lite kildekritiske medier som utøver av en rekke straffbare handlinger, og bør ha rett til å vise frem eksempler på at anklageren ikke er sannferdig og troverdig.

Det hører også med til historien at Mia Landsem toppet den falske drapstrussel-anmeldelsen med en ytterligere anmeldelse av Tappelino for å ha delt bildet av at hun røyker weed. Det er en meget spesiell situasjon at hun eksplisitt gjør politiet oppmerksom på bevismateriale for eget lovbrudd. Dette ville for de aller aller fleste andre norske borgere ført til at vedkommende selv ville blitt påtalt og straffet for bruk av cannabis, men i Mias tilfelle går hun tilsynelatende og oppsiktsvekkende nok fri for slik påtale, mens Tappelino ble kalt inn til avhør og måtte forklare seg om å ha delt bildet av Mias weed-røyking. Hvis politiet insisterer på å etterforske spredningen av bildet, så plikter de å fokusere så nært den opprinnelige lekkasjen som mulig, og som nevnt er det Mia selv eller andre som var til stede under weed-røykingen som er lekkasjen, enten ved å frivillig ha spredd bildet eller ved å ha blitt hacket av noen som faktisk kan hacke.

Såvidt jeg vet er Mia Landsem eneste nordmann som har gått fri fra narkotikasiktelse i tilfeller der politiet eksplisitt har blitt gjort oppmerksom på soleklare bevismaterialer for narkotikabruk. Mia Landsem nyter altså godt av en eksklusiv de facto avkriminalisering som gjelder kun for henne. I tillegg kommer forsåvidt 15-åringen som etter mye om og men slapp straff for overskuddsmateriale fra en voldtektssak.

Avkriminalisering for alle

Regjeringen har utnevnt et Rusreformutvalg som skal klargjøre den kommende norske avkriminaliseringen. En av de største bremseklossene i prosessen er politiet, som prøver å tviholde på sine hjemler til å bruke alle triksene i boka for å jakte på weed-røykere.

Ærlig talt; hvis politiet ikke innbiller seg at avstraffelse av weed-røykere er viktigere enn at de ser gjennom fingrene i saker der de ikke opererer objektivt og upartisk, så synes jeg politiet bare skal gi opp kampen om retten til å jakte på og skremme vettet ut av cannabisbrukere. Politiet er ikke helsepersonell eller sosialarbeidere, og har ingenting positivt å tilføye rusbrukere før deres hjemler til å trynefaktor-ransake angivelige rusbrukere tas fra dem.

Rettssikkerhet for alle

Politiet har svært dårlig kompetanse på rusbruk, og de har heller ikke peiling på YouTube og Tappelino. Se bare her på ransakelsesordren:

ransakelsesordre

For det første, så er Tappelinos livestreamer aldri lagt opp slik at brukere kan stille han spørsmål muntlig. Brukerne (publikummet, de som ser på livestreamen live) kan stille spørsmål skriftlig i chatten som er tilkoblet livestreamen. Punkt 1 i ransakelsesordren inneholder altså feil som røper at Deighan Hanssen ikke aner noe som helst om streamen han har utstedt ransakelsesordre på hovedgrunnlag av.

For det andre, så er det ingen av punktene som gir noe grunnlag for å ta beslag i datautstyret og mobiltelefonen. Livestreamen lå tilgjengelig og godt fremkommelig på YouTube, og hvis politiet bare hadde tatt seg bryet med å se gjennom streamen ville de funnet ut at punkt 1 i ransakelsesordren inneholder falske opplysninger. Ytringene i punkt 2 og 3 er også noe som finnes lett tilgjengelig på nett og som politiet garantert hadde fått screenshots av fra Mia, så politiet hadde ingen rasjonell grunn overhodet til å ta beslag i datautstyr og mobiltelefon.

Slike grunnløse beslag utføres dessverre alt for ofte av politiet, og fremstår i stor grad som en ren trakasseringsmetode mot personer som politiet eller maktmennesker med kontakter i politiet finner brysomme. Det er et stort rettssikkerhetsproblem både at politiet opptrer partisk og at de tar seg til rette med overdreven og ubegrunnet bruk av inngripende maktmidler.

Politiet bør etterstrebe likhet for loven fremfor å fremstå som maktfraksjoners arbitrære verktøykasse. Overtrampene mot Tappelino fra påtalemyndigheter, rettsvesenet og media begynner å tårne seg opp til ekstremt omfang, og makta bør vite at fallhøyden blir større og større jo lengre tid maktmisbruket mot Tappelino fortsetter. Han vokser seg nemlig mer og mer innflytelsesrik, samtidig som flere og flere lag av befolkningen begynner å se hans side av sakene. Hvis mainstream media bruker for lang tid på å komme til fornuft angående objektiv dekning, så kommer nok Resett etterhvert på banen og scorer poeng i nye lag av befolkningen for å være først ute med det siste, på samme måte som i åker-saken om Trine Skei Grande.

Reklamer

Storaas-epoken endelig over

3. mars ble det offentliggjort: Jon Storaas er ferdig som daglig leder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO). Som min statusoppdatering fra 14. september 2018 viser, har det siste året i organisasjonen vært preget av en bitter strid mellom Jon Storaas og styret, der styret har jobbet for å fjerne Storaas fra posisjonen som daglig leder. Hvis noen skulle tro at jeg overdriver når jeg skriver at det har vært en bitter strid, så bekreftes gjengivelsen min av RIOs frivillige Kjell Torstein Hagen, som på Facebook skriver at den bitre striden har medført mange hundre tusen kroner i advokatkostnader. På skattebetalernes regning.

storaas-september-2018

Det skulle ikke forundre meg om Storaas kommer til å sitte som «spesialrådgiver» på Gran Canaria store deler av året. Det er jo grovt misbruk av skattebetalernes penger at han skal betales lønn bare for å få beholde fasaden sin, men vi får være overbærende med det og være fornøyd med at hans regjeringsperiode i RIO er over.

Jeg hadde egentlig forventet at Kenneth Arctander overtok rollen som daglig leder, da det tross alt er han som i praksis har ivaretatt store deler av daglig drift siste halvannet år mens Jon har skulket unna. For å understreke dette kan jeg vise til at Jon og kona ikke engang var i landet da Rusreformutvalget ble presentert 23. mars 2018 og under RIO-konferansen «Portugal på norsk» 22. mars 2018.

randi-kanari-scan

Det ble likevel ikke Kenneth som overtok rollen som daglig leder, men Kenneth kommer uansett til å forbli en svært sentral figur i RIO.

Kenneth Arctander vs. Casper DiNapoli

Det er en dårlig skjult hemmelighet at Kenneth og jeg har et noe anstrengt forhold. Den første krangelen vi hadde handlet om avkriminalisering, der Kenneth som lojal RIO-ansatt forsvarte Storaas sine absurde påstander om at Norge allerede før 2014 i praksis hadde avkriminalisert. Kenneth heiet også frem Storaas da han slo seg vrang mot meg kun fordi jeg skrev to kritiske artikler om RIO i 2015:
-> Kampen mot HAB (Heroin-assistert behandling)
-> Dobbeltkommunikasjon fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

Det mest provoserende for meg var i 2016 da Kenneth i et manipulerende spill brukte tourettes-diagnosen min mot meg for å sverte meg og sanke sympati for RIO-klanen. Det gjorde ikke provokasjonene hans mindre at yndlingstrikset hans for å overdramatisere er å misbruke politiet ved å fremme latterlige politianmeldelser som slås stort opp i sosiale medier for å sanke sympati og demonisere. To ganger har jeg blitt politianmeldt av RIO, og begge gangene var Kenneth arkitekten. I 2017 ble jeg også ganske gretten da Kenneth og Storaas klarte å få stoppet den ferdig innspilte podcasten med Graveteamet og meg i kjølvannet av alle mediesakene tidligere på året. Dette var en av få sjanser for meg til å få litt ordentlig eksponering i form av et intervju om alt oppstyret med RIO og Retretten, men Kenneth og Storaas klarte å få stoppet det med no-platforming-triksene sine.

Mye har skjedd siden da, og en del av oppstyret er dokumentert med avisartikler i forskjellige aviser. Mina Gerhardsen (Actis), Rita Nilsen (Retretten) og Jon Storaas har alle sett seg nødt til å forlate sine stillinger, men Kenneth står fjellstøtt. Disse minnene vil være noe Kenneth og jeg for alltid vil dele, og vi vil ha et felles forhold til og en felles forståelse av sakene som det kun er oss to som ser. Det er det som kan vise seg å bli fundamentet for en bromance.

Hva nå, Kenneth?

Landskapet har forandret seg. Grunnlaget for at Kenneth og jeg med nødvendighet havnet i tottene på hverandre er ikke lengre til stede, men hvor dypt stikker den trøblete historien vår? Jeg har et godt forhold til Eva nå, og jeg har et greit forhold til Heidi. Ronny René har vært på flørter’n på Messenger og signalisert at han ikke har noe imot å ha dialog.

Det finnes flere enn de nevnte i RIO, og jeg kjenner langt fra alle som er tilknyttet organisasjonen. Men uansett hvor mange av dem jeg skulle få et godt eller greit forhold til, så er det Kenneths holdning til meg som er avgjørende for hvordan forholdet mellom RIO og meg vil være fremover.

Hvis Kenneth er for en reell avkriminalisering; hvorfor krangler vi?
Er vi voksne nok til å legge stridighetene bak oss og ta hverandre i hånda?
Det er ikke evnen det står på, det er viljen – vi er begge smarte nok til å definere oss et par minste felles multiplumz.

Helsedirektoratets RIO-frikjennelse motbevist

I januar 2018 fikk Helsedirektoratet et varsel om at Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) utbetaler sjenerøse julegratialer til sine ansatte med offentlige tilskuddsmidler. Etter noe krangling fra Jon Storaas leverte RIO omsider dokumentasjonen som Helsedirektoratet etterspurte. Denne dokumentasjonen kan også begjæres innsyn i herfra.

23. april 2018 frikjente Helsedirekoratet RIO, med andre ord har Helsedirektoratet konkludert med at RIO ikke utbetaler julegratialer til sine ansatte.

frikjennelseDokumentasjonen gir ikke noe grunnlag for frikjennelse

Varselet ble sendt Helsedirektoratet i januar 2018, på bakgrunn av informasjon gitt av en RIO-ansatt som avsluttet arbeidsforholdet der i midten av 2017. Derfor er det julegratialer i 2016 varselet gjelder – noe Helsedirektoratet ville visst om de hadde ført dialog med varsleren og ikke kun med RIO.

Dessuten gir regnskapet RIO har overlevert Helsedirektoratet intet grunnlag for å konkludere med at RIO ikke har utbetalt julehonorarer i 2017. Lønnskostnadene i regnskapet er for RIO, RIO Restart og Brukerstemmen i Nord 2.837.971,17 kroner, mens samlede lønnskostnader oppgitt i RIOs årsrapport fra 2016 er på drøye 7 millioner kroner.

Jeg tviler sterkt på at RIOs lønnskostnader har blitt mer enn halvert fra 2016 til 2017, ergo viser ikke regnskapet de totale lønnskostnadene til RIO for 2017, og dermed har Helsedirektoratet intet grunnlag for å konkludere med at det ikke er blitt utbetalt julehonorarer i 2017.

Dokumentasjon på 2016-honorarer

Som nevnt er det 2016 julehonorar-varselet gjelder. Her er dokumentasjon på at det ble utbetalt julehonorarer i 2016:

bank1

bank2

Dette er utskrift fra nettbanken til den tidligere RIO-ansatte. Utbetalingen på 32.400 kroner 19. desember 2016 er lønn, og utbetalingen på 27.625 kroner 21. desember 2016 er julegratiale.

Lønnsutbetalingen på 32.400 kroner bekreftes av vedkommendes lønnsslipp fra desember 2016:

lonnsslipp-desember

Utbetalingen på 27.625 kroner er altså ikke desemberlønn, og den tidligere RIO-ansatte sier selv at dette var julegratiale.

Bør få konsekvenser

Denne floka er pinlig for både RIO og for Helsedirektoratet, og begge parter bør få reaksjoner som konsekvens av denne saken. Om RIO utbetalte julegratialer i 2017 er fortsatt et ubesvart spørsmål.

Helsedirektoratets frikjennelse blir ikke mindre absurd av det faktum at Storaas i januar 2018 faktisk innrømmet at RIO utbetaler ekstra i slutten av året  – noe som ikke kan kalles noe annet enn julegratiale.

jon-ferie-04

Konklusjon

Det er faktisk ikke RIO som er den største synderen i denne saken slik den har utviklet seg gjennom 2018, da Helsedirektoratets behandling virker å være svært kritikkverdig. De har klart å prestere å frikjenne RIO for utbetaling av julegratialer på bakgrunn av et begrenset regnskap som umulig kan gi svar på om RIO utbetalte julegratialer i 2017, i en etterforskning de satt igang på bakgrunn av et varsel som gjaldt 2016. Til alt overmål virker Jon Storaas å innrømme utbetalinger av julegratialer også i 2017.

Dessuten praktiserer Helsedirektoratet grov diskriminering av organisasjonene på rusfeltet. LAR-Nett ble i et varsel-utløst møte satt på plass hardt for julegratialer, mens RIO slupper unna fri for både konsekvenser og kritikk. Det verste er at RIO, hvis de er frekke nok, virker å kunne fortsette å utbetale julegratialer – for Helsedirektoratet kommer aldri i verden til å følge opp for å kontrollere RIO med mindre de blir pålagt det fra høyere hold.

RIOs utbetalinger av julegratialer i 2016 er nå et ubestridelig faktum som Helsedirektoratet selv har mislykkes i å avdekke på tross av varsel. Helsedirektoratet bør etterforske på en reell måte om RIO utbetalte julegratialer også i 2017, og Helsedirektoratet bør også etterforske sin egen manglende evne til å komme til bunns i saken på første forsøk.

A-larm om avkriminalisering

I mars 2018 ble A-larm (Sverre Nesvåg), Marborg (Wibecke Årst) og RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (Kenneth Arctander) invitert inn i Bent Høies kontroversielle rusutvalg som skal utrede avkriminalisering. Av disse tre organisasjonene er RIO den desidert mest fremtredende, og Marborg og A-larm fremstår tidvis som svært RIO-lojale når de slavisk følger instruks fra RIO.

I oktober 2017 svarte A-larm på noen spørsmål i forbindelse med en akademisk tekst. Jeg gjengir de relevante spørsmålene og svarene her i denne artikkelen.

Spørsmål: Hvor mange medlemmer har dere?
A-larm svarer: Vi har i dag ca 300 medlemmer.

Spørsmål: Hvordan foregår medlemsregistreringen?
A-larm svarer: Medlemmene melder seg inn via internett, via mail, med hjelp fra aktivitetsledere, mentorer, avdelingsledere.

Spørsmål: Har dere medlemskontingent?
A-larm svarer:
Ja, 50 kr pr år.

Spørsmål: Hvordan er økonomien deres?
A-larm svarer:
Vi er en ideell bruker og pårørende organisasjon drevet på støtte fra det offentlige, slik som Helsedirektoratet, Fylkesmannen diverse ulike fylker, Arbeid- og Velferdsdirektoratet, ulike kommuner, Helse Sør Øst, Extrastiftelsen, legater og andre.

Spørsmål: Hvor mye får dere i statsstøtte?
A-larm svarer:
Vi får ca 4.500.000 kr fra Helsedirektoratet.

Spørsmål: Får dere økonomisk støtte fra andre?
Kommuner, private, prosjektmidler osv?
A-larm svarer: Ja, prosjektmidler.

Spørsmål: Er dere for avkriminalisering?
A-larm svarer: Vi er opptatt av mangfoldet på rusfeltet og mener derfor ikke så mye om alt. Men ja, vi er for avkriminalisering.

Spørsmål: Vil dere at problematiske brukere skal straffes?
A-larm svarer:
Ikke tatt stilling til.

Spørsmål: Vil dere at rekreasjonelle brukere skal straffes?
A-larm svarer:
Ikke tatt stilling til.

Spørsmål: Vil dere at all rusbehandling skal være frivillig? Hvis nei, i hvilke tilfeller bør tvangsbehandling brukes?
A-larm svarer:
Ikke tatt stilling til.

Spørsmål: Hvordan definerer dere ordet bruker?
A-larm svarer: Hos oss er en bruker en person som selv har eller er i ferd med å utvikle et rus og avhengighetsproblem.

Spørsmål: Hva betyr behandling for dere? Hva er behandling?
A-larm svarer:
Behandling skjer hos spesialisthelsetjenesten, vi driver ikke med behandling, vi er et supplement til hjelpeapparatet.

utvalg-art

Et hån mot vitenskap og sannhet

Den observante leser har allerede reagert på A-larms svar på spørsmålene om avkriminalisering og straff. Å avkriminalisere bruk og besittelse betyr at man slutter å straffe borgerne sine for bruk og besittelse.

Når A-larm først svarer at de er for avkriminalisering, og så svarer at de verken har tatt stilling til om rekreasjonelle brukere eller problematiske brukere bør straffes, så viser de med all tydelighet at de ikke har anelse om hva de svarer på.

alarm-wtf

A-larm vet altså ikke hva avkriminalisering er for noe, men har likevel blitt invitert inn i det viktige NOU-utvalget som skal utrede norsk avkriminalisering. Det er et meget godt spørsmål hvordan Bent Høie klarte å inkludere såpass inkompetente folk i utvalget. Svaret er nok etter all sannsynlighet at Bent Høie ikke har vurdert kompetansen til representantene fra Marborg og A-larm, men heller latt Kenneth Arctander fra RIO få håndplukke hvem han vil ha med inn i utvalget.

Jon Storaas kommenterer julegratialer og Gran Canaria-kritikk

Jon Storaas er leder for Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO), og ble nylig kontaktet av Helsedirektoratet om bekymringsmelding fra Graveteamet.

jon-ferie-01

Jeg har fått tak i tre svar som Jon Storaas ga forholdsvis raskt.

jon-ferie-02

I dette første svaret bekrefter Storaas at RIO foretar en ekstraordinær utbetaling til sine ansatte sent på året, men han prøver å gi uttrykk for at dette er de ansattes rettmessige lønn som har blitt holdt igjen resten av året. Dette høres ut som en merkelig praksis. Det finnes allerede en ordning der arbeidsgivere tilbyr sine ansatte halv skatt i november eller desember i bytte mot bittelitt høyere skatt resten av årets måneder, men hvis de RIO-ansatte er så dårlige til å spare til jul at de ønsker at det også skal trekkes litt av lønnen deres hver måned i bytte mot ekstra lønn i desember, så er vel det fair enough.

jon-ferie-03

I det andre svaret kaller Storaas de ekstraordinære desember-utbetalingene for bonus, som er noe helt annet enn en spareordning som hans første svar forsøkte å tegne et bilde av. I dette svaret hevder Storaas at julebonus kun betales til frivillige og ikke til ansatte, men jeg ville ikke stolt blindt på denne påstanden. I tillegg bekrefter Storaas at han oppholder seg på Gran Canaria i tidsrom der han jobber som daglig leder for RIO.

jon-ferie-04

I det tredje svaret røper Storaas at julegratialene på ingen måte er tilbakeholdt lønn som utbetales i desember i samsvar med avtale med de ansatte. Hvis så var tilfelle, så ville det ikke eksistert noe forbehold om «hvis vi har muligheten til det». Storaas røper også en slående mangel på respekt og forståelse for tilskuddsordningen RIO benytter seg av – tilskuddet RIO mottar fra Helsedirektoratet er en total sum og inneholder ikke en del som er øremerket lønn og bonuser. Hvis RIO har utbetalt bonuser av resterende tilskudd på slutten av året så er nok det et brudd på vilkårene fra Helsedirektoratet.

I svaret bekrefter Storaas også at han og Randi Solheim, som er kona hans og økonomiansvarlig i RIO, oppholder seg på Gran Canaria i en kombinasjon av ferie og jobb tre ganger i året i intervaller på tre uker. Dette betyr at Storaas og kona tilsammen oppholder seg på Gran Canaria minst 18 uker i året, noe som er rundt et tredels årsverk.

Er ikke dette «dyneløfting»?

Nei, jeg vil ikke si dette er dyneløfting. Men det er to saker i ett, så det kan være lurt å holde tunga rett i munnen:

  • Julegratialer
  • Gran Canaria-opphold

Helsedirektoratet har allerede kritisert LAR-Nett (nylig slått sammen med proLAR) for utbetaling av julegratialer, og det vil være feil å ikke kritisere RIO for det samme. Organisasjonene på rusfeltet preges av uprofesjonalitet og pengesløseri, og det er viktig at de som mottar flerfoldige millioner årlig i offentlig støtte tvinges til profesjonalitet.

Gran Canaria-oppholdene er kanskje greit for Helsedirektoratet, det gjenstår å se, men dette forholdet føyer seg inn i rekken av kritikkverdige forhold i RIO. Absurditeten er på et nivå som hinter sterkt i retning av at RIOs bakgrunn som støttespiller for straffelinje-videreførende politikere har skapt en RIO-kultur der de suger til seg penger på både på legitime og på tvilsomme måter – uten at forvaltningen har hatt noe ønske om å rydde opp i ukulturen.

Sangen «Feliz Navidad» har jeg lånt herfra.

–>> Bli med i debatten om RIOs posisjon på rusfeltet.

Jubileum for Retretten-artiklene

I dag er det ett år siden jeg skrev min første artikkel om Retretten og NADA Norge. Det markeres med en animert kavalkade av alle mediesakene som fulgte i kjølvannet.


Her følger linker til alle mediesakene som kom etter at Graveteamet våget å kritisere det ene hjertebarnet til statsminister Erna Solberg:

NADA-KRITISKE SAKER I MEDIA

«OFFER FOR KAMPANJE»-KAMPANJEN

VÅRE BLOGG-ARTIKLER

Korreksjon til Klassekampens «Narkohevn mot alenemor»

I Klassekampens sak Narkohevn mot alenemor skriver journalist Jo Skårderud at Eva Pay fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon må flytte til hemmelig adresse.

narkohevn-ingress

Denne saken har skapt en god del debatt i sosiale medier, og etter få dager kom det frem at Klassekampens ingress-påstander ikke stemmer. Eva Pay skriver selv:

eva-hemmeligadresse-2

Det er litt usikkert nøyakig hva hun mener med «Jeg flytter ikke fordi dette skjedde». Det kan bety at hun flytter men av andre årsaker enn den angivelige narkohevnen. Det kan også bety at hun ikke flytter, altså at det er direkte fullstendig feil på alle tenkelige måter når Klassekampen skriver «MÅ FLYTTE» og «Rusdebattant Eva Pay flytter til hemmelig adresse».

Hemmelig adresse

Eva Pay innrømmer også at hun ikke henviser til det som ligger i betydningen av begrepet ‘hemmelig adresse’. Hun understreker at det kun er snakk om å ikke være oppført i telefonkatalog og andre frivillige registre. Betydningen av begrepet ‘hemmelig adresse’ er innvilgelse av hemmelig adresse med kode 6 eller kode 7. Dette er noe man må søke om, og det er helt utenkelig at Pay skulle fått innvilget noe sånt når hun ikke engang virker å ha anmeldt den angivelige narkohevnen.

Jeg forventer at Pay vet forskjell på å flytte og å ikke flytte, så det ser stygt ut som hun har villedet journalisten og lykkes i å krisemaksimere saken. Jeg forventer dog ikke at Pay har begrepskontroll nok til å skille å hemmelig adresse fra å ikke være oppført i telefonkatalogen, tatt i betraktning at hun jobber for en organisasjon der daglig leder tror det er prinsipiell forskjell på en regning og en faktura.

jon-regning-vs-faktura

Journalist Jo Skårderud derimot, må forventes å vite hva han kommuniserer når han bruker såpass sterke ord som at Pay må flytte til hemmelig adresse. Det er strengt tatt veldig merkelig hvordan han har klart å begå en så grov feil, og forsterker det klare inntrykket fra tidligere om at han ikke gjør nødvendig research i forbindelse med sakene han skriver.

Som minimum burde han spurt Pay om hun har søkt om å få hemmelig adresse, og en slik journalistisk minimumsinnsats ville gitt han nok info om saken til å unngå denne flausen, som faktisk er nummer 6 i rekken av Jo Skårderuds Actis-manipulerte saker i 2017.

Fagrådet legitimerer RIOs offerkampanje

I går kunne vi lese at RIOs Eva Pay har fått bestilt narkotika hjem til seg via post. Dette er tragisk og en metodebruk man bør holde seg for god til, men det er like tragisk at RIO velger å spille mynt på hendelsen og beskylde den etablerte legaliseringsbevegelsen uten noen holdepunkter for mistanken. Det kom også frem av den etterfølgende debatten at Eva har en privat konflikt med noen utenfor rusdebatten som i nær fortid har inkludert rapporteringer og barnevern, så det er direkte merkelig å rette primærmistanken mot den etablerte legaliseringsbevegelsen når hun med noen helt andre har en pågående konflikt der det er brukt lignende skitne triks som denne narkotikaforsendelsen.
I tillegg har Pay etter sigende flere andre personlige konflikter også.

I saken, som ukritisk lar Pay gå langt i påstanden om at legaliseringsbevegelsen står bak, får hun støtte for beskyldningene av Jan Gunnar Skoftedalen fra Fagrådet:

«Dette er rein ondskap, sier Jan Gunnar Skoftedal, leder i Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon, en paraplyorganisasjonen for over 140 organisasjoner og behandlingsinstitusjoner. Han mener det er uakseptabelt at meningsmotstandere skal presses ut av debatten.

– Det er krevende at ulike meninger møtes med trakassering. Det gjelder alle veier i rusdebatten, og det tar vi sterk avstand fra. Man kan ikke prøve å fortie stemmer på denne måten, uansett hvor sterkt man mener noe. Uenighet må møtes med mot­argumenter, sier Skoftedal.»

Sakens journalist er Jo Skårderud, som det siste halve året har stått bak en rekke absurde saker med svært svake eller udokumenterte beskyldninger mot legaliseringsbevegelsen:

«Bruker-nei til heroin» ble drøftet i et samarbeidsmøte mellom Fagrådet og bruker- og pårørendeorganisasjoner 5. april 2017, der Jan Gunnar Skoftedalen var en av deltagerne. I referatet konkluderer møtedeltagerne:

«Det finnes ikke grunnlag i brevet for Klassekampens overskrift, men det kan ingen av organisasjonene lastes for.»

Personlig mener jeg det finnes grunnlag i brevet for Klassekampens skandaleoverskrift, og at RIO og muligens flere av organisasjonene kan lastes. Jeg registrerer i alle fall at alle møtedeltagerne inkludert Skoftedalen er enige om at Klassekampens journalist Jo Skårderud har gjort en slett jobb med den saken.

Derfor synes jeg det er urovekkende at Skoftedalen drøye 2 måneder senere ukritisk blir med på en ny Skårderud-sak der RIO på ny er sentrale. Når samme journalist som står bak samtlige av Actis-organisasjonenes offerkampanje-saker ringer og udokumentert beskylder legaliseringsbevegelsen for å stå bak en allerede politihenlagt sak, så burde det ringe en bjelle hos Skoftedalen. Vi får håpe dette var et arbeidsuhell fra Skoftedalens side, og forventer at han klarer å holde tunga rett nok i munnen i fremtiden til å unngå å bli en del av RIOs skitne og usaklige offerkampanje.

skoftedalen-kaffe

Vi kan godt ta en Cola etter sommeren, Skoftedalen, men jeg ser ingen grunn til at du ikke skal delta i den åpne og skriftlige debatten om kontroversielle saker som du frivillig velger å bidra til og legitimere.

–>> Bli med i debatten om offerkampanjen.

Velferdsetaten tilrettelegger for RIOs private tilleggsinntekter

Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon deltar i brukerråd hos Velferdsetaten i Oslo Kommune. Da de fant ut at det er organisasjonen og ikke den ansatte personlig som blir honorert for slik deltagelse kom det reaksjoner:

mail01

Her synes jeg Velferdsetaten bare burde satt ned foten. Strengt tatt burde ikke slik brukerrådsdeltagelse fra deltagere som allerede er lønnet honoreres i det hele tatt, da slik aktivitet blir brukt som grunnlag for de generøse tilskuddene organisasjoner som RIO mottar. Men dessverre inntar Velferdsetaten heller en konfliktsky holdning og henviser kun til tidligere vedtak i brukerrådet:

mail02

Såpass enkel motstand er barnemat for Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, og trigget bare at en lettere irritert Jon Storaas kom på banen:

mail03

Dette var nok til at Velferdsetaten kastet inn håndkleet og ga RIO oppskriften på hvordan de kan få viljen sin:

mail04

RIO takket og bukket, og varslet at de kom til å angripe dette:

mail05

Da saken senere ble fremmet for brukerrådet, var det tradisjon tro ingen som ville tråkke RIO på tærne, og de fikk gjennom viljen sin i det som ser ut som en veldig kort prosess:

brukerraaddeltagere
brukerraadvedtak

Jeg vet ikke helt hva slags forhold møtedeltagerne har til RIO, men jeg forventer en langt mer profesjonell innstilling fra de som får betalt for å sitte i slike brukerråd. Likevel er det Velferdsetatens slående passivitet som skuffer mest. Når Velferdsetaten gjør det så enkelt for RIO å raske til seg delvis skjulte uetiske private ekstrainntekter, er det svært vanskelig å ha tiltro til tilsynet Velferdsetaten plikter å føre med Actis-organisasjonene og deres tilskudd fra Oslo Kommune.

—————

Denne artikkelen er basert på følgende dokumenter:
Brukerrad RIO 1
Brukerrad RIO 4

Følg med på debatten her.

Bryter Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon og Velferdsetaten Arbeidsmiljøloven?

I debatten som oppsto etter min artikkel Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon krever dobbel betaling kom det frem at RIOs leder Jon Storaas jobber 70 timer per uke.

jon-70timer

Arbeidsmiljølovens paragraf 10-4 regulerer alminnelig arbeidstid, og sier at man ikke har anledning til å jobbe mer enn 40 timer innenfor 7 dager. Overtidsarbeid reguleres av paragraf 10-6, og sier at man ikke har anledning til å jobbe mer enn 10 timer overtid innenfor 7 dager. Denne paragrafen sier videre at det over tid ikke er anledning til å jobbe mer enn 200 timer overtid i løpet av et år. Dividert på årets 52 uker vil dette si at man ikke har anledning til å jobbe mer enn knappe 4 timer overtid per uke. Dette betyr at Jon Storaas etter eget utsagn jobber 26 timer per uke mer enn det Arbeidsmiljøloven setter rammer for som forsvarlig.

jon-100prosentflex

Arbeidsmiljølovens paragraf 10-12 omhandler unntak fra maksimumsgrensen på 40 timer per uke, og sier at personer i ledende stilling er unntatt bestemmelsene. Dermed bryter ikke Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Arbeidsmiljøloven selv om Storaas etter eget utsagn jobber langt mer enn hva loven mener er forsvarlig.

Tilleggsarbeid hos Velferdsetaten

Velferdsetaten bryter muligens heller ikke Arbeidsmiljøloven når de gir Storaas tilleggsarbeid med for eksempel en full uke med uforståelig anskaffelsesbistand, fordi maksimumsgrensene gjelder per arbeidsgiver og fordi Velferdsetaten har valgt å godkjenne de RIO-ansattes krav om dobbel betaling for en del RIO-aktiviteter. Dette betyr at Jon Storaas formelt sett kan jobbe opp til 44 timer per uke hos Velferdsetaten i tillegg til de 70 timene per uke han etter eget utsagn jobber for RIO.

jon-utover-arbeidstid

Selv om Velferdsetaten formelt sett ikke bryter Arbeidsmiljøloven bør de registrere at Jon Storaas etter eget utsagn jobber langt utover det Arbeidsmiljøloven skisserer som forsvarlig, og ved å gi Storaas tilleggsarbeid utover det enorme timeantallet han allerede jobber i RIO opptrer Velferdsetaten direkte uetisk.

Det er likevel godt mulig Velferdsetaten har sitt på det rene kun hvis det medfører riktighet slik RIO hevder at tilleggsarbeidet hos Velferdsetaten og andre steder er totalt løsrevet fra RIOs virke. Isåfall bør RIO slutte med å oppgi slik aktivitet i årsrapportene sine.