Skremsel fra Hasjavvenning Kristiansand

Hasjavvenning Kristiansand er sammen med det formelle nettverket CannabisForum Sør utgiver av «Ut av tåka»-prisen som i 2017 går til Anne Line Bretteville-Jensen. Dette Kristiansand-miljøet er ikke det mest ydmyke og selvreflekterende i landet, og de nøler ikke med å skryte av sin påståtte kompetanse og kunnskap:

sshf-selvskryt

Denne kronikken som de skryter av, «Absurd å gjøre cannabis lovlig«, er en tekst som i 2014 røpet forfatternes uvitenskapelighet både når det kommer til manglende statistikkforståelse og når det gjelder omfavnelse av tilbakevist skremselspropaganda. Det mest graverende er likevel at den grove demoniseringen skjer i helsemyndighetenes navn:

cfs-aftenposten

Forfatterne av kronikken er Helga Tveit, Øistein Kristensen og Håvard Berge, og sammen identifiserer de seg som CannabisForum Sør. Håvard Berge er sammen med Madelene Skårdal de sentrale personene i Hasjavvenning Kristiansand, og har et tett samarbeide med dette spindelvev-nettverket av overlappende aktører som fyller posisjonene i SSHF, ARA, og CannabisForum Sør. Hasjavvenning Kristiansand skal være spydspissen som henter den såkalte spisskompetansen ut fra Sørlandet Sykehus (SSHF), fra deres Avdeling for Rus- og Avhengighetsbehandling (ARA), og fra dette nettverket deres CannabisForum Sør.

kristiansand-kart

Men hva slags «spisskompetanse» om cannabis er det egentlig Madelene Skårdal og Håvard Berge har klart å hente ut fra nettverket sitt? Mer enn 10 år med nettverksmøter der kunnskap fra de 50 selværklærte nasjonale cannabis-autoriteter har gitt Madelene og Håvard denne «kunnskapen»:

uat-kristiansand-hasjskader

Disse påstandene taler for seg selv, og det trengs derfor ingen kommentar fra meg for å påpeke CannabisForum Sørs inkompetanse. Det er absurd at Madelene og Håvard med sin tydelige politiske agenda og skremselspropaganda om cannabis skal gi ut en pris for «å stimulere og premiere cannabisforskning og avvenning». At disse folka også får spre skremselspropagandaen sin både på Universitetet i Agder og på ungdomsskolene i distriktet er uakseptabelt og må ta slutt.

Jeg er trygg på at prisvinner Anne Line Bretteville-Jensen er klar over at CannabisForum Sør med klippefast posisjon i Bibelbeltet er ekstremister på det norske rusfeltet, og at hun med solid forskerkompetanse vet at man må ta CannabisForum Sør sine påstander om cannabis med en solid klype salt. Jeg vil anbefale Anne Line å være høflig og ta imot prisen og kose seg på konferansen, men også at hun starter arbeidet med å gjennomgå den kontroversielle forskningen til Thomas Lundqvist – da det i tiden fremover vil presses frem krav om at hasjavvenningsmiljøene i Norge må ta et oppgjør med Lundqvist-arven i behandlingsoppleggene deres.

->> Bli med i debatten om Bibelbeltets hasjavvenningsmiljø.

Reklamer

Lekkasje fra hasjavvenningsmiljøet i Kristiansand

uat-program

uat-lekkasje

Hasjavvenningsmiljøet i Kristiansand er ansatte i og tilknyttede til Hasjavvenning Kristiansand. Dette miljøet er også kalt CannabisForum Sør, og de har sine tentakler ut i Kristiansand Kommune, på Sørlandet Sykehus, på Universitetet i Agder og i Kristiansand Fengsel. Dette hasjavvenningsmiljøet kan man like gjerne kalle legaliseringsmotstandsmiljøet i Kristiansand, da deres cannabisbehandling er meget tett vevd sammen med deres motstand mot legalisering.

helgatveitthomaspedersen

Dette fremtredende aspektet av legaliseringsmotstand har vært svært tydelig i utdelingene av «Ut av tåka»-prisen de siste årene. Thomas Lundqvist (arkitekten bak «Ut ur dimman» i Sverige og «Ut av tåka» i Norge), Hilde Nicolaisen (hasjavvenningsbehandler og NADA-akupunktør i Tromsø tilknyttet Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon), Øistein Kristensen (Sørlandet Sykehus) og Mina Gerhardsen (Actis) er alle kompromissløse og harde legaliseringsmotstandere.
Derfor er den kommende utdelingen av 2017-prisen til Anne Line Bretteville-Jensen overraskende og noe helt nytt fra Kristiansand-gjengen.

Anne Line er nemlig ikke en kompromissløs legaliseringsmotstander, men heller en forholdsvis nøktern forsker som tjente under SIRUS i mange år før SIRUS noe udemokratisk ble lagt under Folkehelseinstituttet i 2016. Selv da SIRUS lå utenfor Folkehelseinstituttet hadde de tydelige narkotikapolitiske føringer på seg, og dette har ikke blitt bedre etter innlemmelsen i FHI. Likevel har Anne Line Bretteville-Jensen vært så nøytral som stillingen hennes har gitt rom for, og hun har vært villig til å lytte til alle stemmer på feltet på en respektfull måte. Nå har ikke Anne Line vært veldig tydelig på banen etter innlemmelsen i FHI, men jeg håper hun viderefører den forholdsvis nøytrale posisjonen som hun har hatt. Lykke til, Anne Line, og gratulerer med prisen!

Kristiansand-miljøet på defensiven

At «Ut av tåka»-prisen 2017 skal utdeles til Bretteville-Jensen var bestemt allerede i oktober 2016, og det er tydelig at hasjavvenningsmiljøet i Kristiansand føler det politiske presset og ikke ønsker noen kontroversiell prisvinner i år. Med tanke på prisvinnerne fra 2013 til 2016, burde jo 2017-prisen strengt tatt gått til NNPFs Jan Erik Bresil. Kristiansand-miljøet og resten av den nasjonale kriminalistiske fløyen er smertelig klar over at de hadde alt annet enn vind i seilene i 2016.

Selv om det er gledelig at Kristiansand-miljøet endelig gir prisen til en bedre kandidat, så burde de egentlig bare vrake hele prisen. Når man kikker på prisvinnerne fra starten i 2013 og frem til 2016, så ser man klart og tydelig at denne prisen bare er en stor vits – akkurat som hasjavvenningsprogrammets gudfar Thomas Lundqvist.

lundqvist-prisvinner

Utdelingen av «Ut av tåka»-prisen til Anne Line Bretteville-Jensen skjer på «Ut av tåka»-konferansen 07. februar 2017. Hvis noen skulle være i tvil om hvordan Kristiansand-gjengens hasjavvenning går hånd i hånd med deres legaliseringsmotstand, så er denne screenshoten fra deres nylig nedlagte Facebook-gruppe meget beskrivende:
dobbeltmoral

Bli med i debatten hos Stopp Narkotikakrigen.

Retrettens drittpakke i Klassekampen: «Offer for kampanje»

12. januar 2017 smalt det tilbake fra Retretten, selvfølgelig i straffetilhengernes egen avis Klassekampen. Siden saken kun kom i papirutgaven tillater jeg meg å legge den ut her, og jeg regner med det er greit siden Klassekampen tillot at Kenneth Arctander Johansen fra RIO la ut lesbart bilde av artikkelen på sin Facebook-profil.

Før jeg gjengir saken vil jeg påpeke følgende:

  • Einar Williamsen ble av Klassekampen nektet intervju, under påskudd av at han er pseudonym. Klassekampen skriver altså om Einar men de nekter å høre hans side av saken.
  • Einar beklager den litt ufine mailen han sendte til Rita Nilsen om å være på feil side. Utover den mailen er det ingenting i Klassekampens sak som er dokumentert.

jo_skarderud_2009


Forfatter: Jo Røed Skårderud, Trondheim
Publisert: Klassekampens papirutgave, 12.01.2017


Det er harde tak i narkotikadebatten. Stiftelsen Retretten, som jobber med rusmisbrukere i fengsel, har i månedsvis vært mål for en svertekampanje fra anonyme narkotikaliberalister.

I en stadig tøffere debatt om norsk narkotikapolitikk blir nye metoder tatt i bruk mot meningsmotstandere.
Som Klassekampen skrev i går har den narkotikaliberale organisasjonen Normal Norge begjært innsyn i titusenvis av dokumenter og opprettet en database med informasjon om driften til aktører som er uenige med dem på rusfeltet.
En av disse er stiftelsen Retretten. Organisasjonen ble holdt fram av Erna Solberg som et eksempel til etterfølgelse i nyttårstalen, men ikke alle er like fornøyde. Aktivister med tilgang til Normals database mener å ha funnet bevis på økonomisk snusk i Retretten.
Det har ført til en kampanje hvor alle instanser som har kontakt med Retretten – kommuner, etater, samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt og politikere – har blitt nedrent med anonyme advarsler mot å jobbe med Retretten og påstander om økonomisk kriminalitet.

Ødeleggende
– Siden i juli, da kampanjen mot oss begynte, har vi hatt flere hundre henvendelser hver måned fra bekymrede brukere og pårørende. Det har vært opprivende for både brukere og ansatte, sier Michel Mateos ved Retretten.
Han er oppgitt og forbanna over oppførselen som han mener går ut over brukerne av Retrettens tilbud. Stiftelsen, som er drevet av tidligere rusavhengige, jobber med å hjelpe rusmisbrukere i fengsel. De har tilbud for fanger i seks ulike fengsler, og i 2016 gjennomførte de rundt 20.000 samtaler med brukere under og etter soning. De tilbyr også akupunktur som behandling for velvære og mot abstinenser.
Anklagen er at stiftelsen skal ha begått økonomisk kriminalitet ved å kjøpe akupunkturnåler av et selskap eid av mannen til Rita Nilsen, daglig leder i Retretten. Retretten forklarer innkjøpene med at selskapet er det eneste som har de riktige spesialnålene til behandlingen de tilbyr.
Støtten til akupunkturtilbudet har siden blitt gjennomgått i flere instanser og vært oppe i Stortinget, uten at det har fått konsekvenser for støtten. Det har ikke hindret anonyme aktivister fra å bombardere Retretten og deres samarbeidspartnere med anklager om svindel.

Konsekvenser
– Det er klart dette har hatt konsekvenser. I snitt har vi måtte bruke fire–fem timer hver dag på dette tullet. Det er tid som skulle vært brukt på å hjelpe brukerne våre, sier Mateos, som ikke er i tvil om at det er organisasjonens restriktive syn på legalisering av narkotika som har gjort dem til målskive. Det kommer også fram i e-poster fra stiftelsens anonyme kritikere.
«Du valgte feil person å alliere deg med: Mina Gerhardsen (generalsekretær i Actis. red anm.). Sånn går det, når du velger penger, berømmelse og makt, og ikke det som er etisk og moralsk riktig», skriver psevdonymet «Einar Williamsen» i en e-post til Retrettens leder Rita Nilsen.

Angriper partnere
Også for Retrettens samarbeidspartnere har kampanjen fått konsekvenser. Da Diakonhjemmet i Oslo inngikk en intensjonsavtale om samarbeid med Retretten, fikk Helle Gjetrang, direktør for Omsorg ved Diakonhjemmet, smake aktivistenes vrede.
– Jeg fikk en rekke e-poster med grov hets som ikke er egnet til publisering. Det var en belastning, sier Gjetrang.
Da henvendelsene til Gjetrang ikke førte fram, ble det sendt en stor mengde e-poster til forskjellige ansatte ved Diakonhjemmet. Før jul ble det sendt ut en skriftlig klage til ledere og styret ved Diakonhjemmet om at Gjetrang «forfulgte» pasienter ved Diakonhjemmet. Gjetrang har verken pasientkontakt eller tilgang til pasientjournaler.
– De som rammes hardest av slik oppførsel, er enkeltindivider, brukere og pårørende, sier Gjetrang.

Ikke ansvarlig
Organisasjonen Normal, som står bak innsamlingen av dokumentasjon om blant annet Retretten, er klar på at kampanjen ikke er organisert av dem.
– Dette er ikke noe som kommer fra oss, sier Ester Nafstad, talsperson i Normal.
Hun vil ikke kommentere om noen av psevdonymene involvert i kampanjen mot Retretten har noen tilknytning til Normal. Årsaken er at Normal, på grunn av at de jobber for legalisering av et illegalt rusmiddel, av prinsipp ikke kommenterer tilknytningen til andre enn de som er oppført som kontaktpersoner for organisasjonen.
Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis, håper konflikter kan tas i åpent lende.
– Vi har gode tradisjoner i Norge for at politisk uenighet møtes med åpen debatt, der fakta og argumenter får rå grunnen og håper det også vil være arbeidsformen framover, sier hun.

jos@klassekampen.no

Følg Bjørn Dahl i ny førerkort-rettssak

Tid: Fredag 13. januar 2017 klokken 09:00
Sted: Oslo tingrett

BAKGRUNN:
I 2016 ble det avholdt en prinsipielt viktig sak om politiets anledning til å beslaglegge førerkortet til cannabisbrukere som IKKE har blitt tatt for ruskjøring. Bjørn Dahl tapte i Tingretten, men vant i Lagmannsretten der Politidirektoratets vedtak om beslagleggelse av Dahls førerkort ble kjent ugyldig. Justis- og beredskapsdepartementet (som Politidirektoratet ligger under) ble også dømt til å betale Bjørn Dahl drøye 155.000 kroner i saksomkostninger.

dom-bjorndahl

Justis- og beredskapsdepartementet valgte å ikke anke til Høyesterett, og signaliserte med det at de respekterte rettens avgjørelse. MEN DEN GANG EI!
Skandaløst nok lagde Politidirektoratet bare et nytt vedtak om beslagleggelse av førerkortet til Bjørn Dahl. Dette er særdeles udemokratisk og et stort sløseri av skattebetalernes penger.

HVA NÅ?
Bjørn Dahl har ikke annet valg enn å gå til sak på ny. Det er ønskelig med mest mulig støtte og oppmerksomhet, så møt gjerne opp for å være tilskuer til en sak som garantert blir underholdende. Sentrale aktører vil bli mørkemannen Jørg Mørland og den fornuftige stemmen Ole Røgeberg som sakkyndige.

Mina Gerhardsens artikkel i LARposten desember 2016

Actis (som tidligere het Avholdsfolkets Landsnemnd) har vært motstandere av absolutt alle skadereduserende reformer i norsk narkotikapolitikk, koste hva det koste vil, og det er i denne tradisjonen Actis nå forsøker å forhindre konsensus som støtter forsøksordning med heroin-assistert behandling.

actis-metadon-1992

Mina Gerhardsen ble av LAR-Nett bedt om å skrive en artikkel i LARposten mot HAB (heroin-assistert behandling), for å lage litt balanse i desemberutgaven der Trond-Arne Ausdal og jeg skrev artikler for HAB.

riolnn

Minas artikkel er forutsigbar, der hun i tråd med RIO fremfører prioriteringsargumentet, altså at hun anerkjenner at HAB til en viss grad er positivt, men at hun heller vil bruke pengene på andre prioriteringer. For å vinne gehør hos LAR-Netts medlemmer trekker hun frem et bedre LAR med flere medikamenter som en prioritering. At Mina Gerhardsen vil kjempe for flere medikamenter i LAR er likevel noe jeg ville tatt med en klype salt.

Prioriteringsargumentet er uansett uholdbart, da HAB går samfunnsøkonomisk i pluss og dermed ikke fortrenger andre investeringer ved nogenlunde intelligent budsjettstyring fra myndighetenes side.

Hvis man for diskusjons skyld godtar Minas prioriteringsargument, så ville jeg som nevnt vært noe skeptisk til å tro på at Actis kommer til å kjempe for flere medikamenter i LAR. De prioriteringene Mina Gerhardsen og Actis i praksis støtter er primært 14 millioner i året til seg selv over statsbudsjettet, samt blant annet kostbar NADA-akupunktur med udokumentert effekt der profitt havner i lomma på privatpersoner og opp mot 10 årlige millioner til ungdommene i Juvente som ingen har oversikt over hva brukes på.


Prioriteringslisten til Mina ser altså slik ut:

    1. Tosifret antall millioner til Actis

    2. Enorme ressurser til politiet for å jage narkotikabrukere

    3. «Frivillige» urinprøve-kontrakter

    4. Opp mot 10 millioner til Juvente

    5. NADA-akupunktur

    6. Opp mot 10 millioner til RIO


Hvor på Minas prioriteringsliste HAB ligger er det ingen som vet, men det ligger nok langt langt nede. Det er uansett verdt å merke seg at Mina Gerhardsen ikke våger å argumentere mot HAB, hun nøyer seg med å si at hun ikke vil prioritere det. Når Actis og RIO sier at de ikke er motstandere av et forslag men ikke vil prioritere det, så betyr det i praksis at de ikke har flere argumenter mot forslaget – men at de likevel ikke er villige til å støtte det.

–>> Les Trond-Arne Ausdals artikkel i LARposten.
–>> Les min artikkel i LARposten.

–>> Bli med i debatten på LAR-Netts Facebook-gruppe.

Godt nytt år til Mina Gerhardsen og Pernille Huseby

Mange reagerte på at Norsk Narkotikapolitiforenings cowboy Jan Erik Bresil ble nevnt i Kongens nyttårstale. Bresil har jo utmerket seg så til de grader i 2016 – ved å misbruke sin politistilling til å arrestere forskerparet Krebs og Johansen i forbindelse med marihuanamarsjen i Oslo, ved en latterlig opptreden på Stovner Videregående Skole dokumentert i Natt&dag, samt ved sin opptreden i denne NRK-dokumentaren:

–>> Les også Bård Standals knusende kritikk av Norsk Narkotikapolitiforening i Dagbladet.

Mina Gerhardsen var ikke sen om å posisjonere seg arm i arm med Bresil i konge-glansen, og synliggjorde nok en gang at Actis og NNPF er nære allierte i sin felles kamp for å opprettholde den høye straffeintensiteten for narkotikabruk som vi har i Norge. I videoen over manipulerer Jan Erik Bresil barnevernsungdommen til å godta urinprøve-kontrakt, og Bresil skremmer også ungdommen med å si at han kommer til å knuse døra til ungdommen i fremtiden og ta han om han ikke slutter med narkotikabefatning. Til applaus fra Mina Gerhardsen.

ansiktetkjent

oslos-fulgt

knuserdora

Hvor lenge holder Mina ut i Actis?

Når jeg innimellom henger med bekjente med tilhørighet i legaliseringsbevegelsen, så ytres det fra tid til annen fra enkelte en misnøye med Mina Gerhardsen og et håp om at hun forsvinner fra Actis. Det ytres også jevnlig at Mina Gerhardsen gjør en elendig jobb som Generalsekretær i Actis. Jeg er uenig på begge Mina-punkter.

[1] Så lenge Actis fortsatt eksisterer er jeg godt fornøyd med at det er Mina Gerhardsen som er Actis sitt ansikt utad. I motsetning til tidligere fryktinngytende frontfigurer som Arne Johannessen er Mina en angripelig figur som gjør at frustrerte reformtilhengere får blåst ut litt damp. Vi elsker å hate Mina, men hatet er ikke verre enn at det verste Mina har opplevd i 2016 er å bli kalt «jævla heks» på Twitter. Den digitale skyllebøtten Mina får servert er altså ikke spesielt fæl, men til gjengjeld er den massiv.

[2] Jeg synes Mina gjør en god jobb med å utføre stillingsbeskrivelsen; å argumentere for fortsatt forbud og straff, koste hva det koste vil. Mina nøler ikke med å latterliggjøre sin egen akademiske kompetanse ved å begå grove vitenskapelige feilslutninger i sin retoriske kamp for å forsvare straffepolitikken, hun bruker generøst hele sitt politiske nettverk for alt det er verdt for å lojalt tjene sin arbeidsgiver, og hun viser god evne til å følge med i tiden når hun spiller offerkortet deluxe for å sanke sympati til seg selv samtidig som motstanderne hennes demoniseres. Å lage storm i et vannglass over noen bagatellmessige Twitter-meldinger er ikke gjort med stor enkelhet, men Mina trekker elegant en joker frem fra ermet og skyver datteren sin foran seg og sikrer en troverdig sympatisak som virker mye verre enn den er.

javlaheks

javlaheks-twitter

Legaliseringsbevegelsen er veldig lite stygg når det verste Mina Gerhardsen klarer å slenge i bordet i en sympatisak i A-Magasinet er at hun er blitt kalt «jævla heks» på Twitter. Hadde det kommet noen drapstrusler, voldstrusler, voldtektstrusler eller andre stygge og straffbare kommentarer, så ville hun både politianmeldt det og trukket det frem i slike saker som den i A-Magasinet. Det som er betegnende for legaliseringsbevegelsen er ikke at enkelte freaks går mildt over streken fra tid til annen, det som er betegnende for legaliseringsbevegelsen er at de sier fra også når meningsfeller skriver kommentarer som er over streken, slik meldingene fra Twitter viser.

Pernille Huseby – Mina Gerhardsens høyre hånd

Actis har 15 ansatte, der minst 7 av dem jobber direkte med retorikken som brukes i lobbyvirkesomheten for å opprettholde strafferegimet i narkotikapolitikken. Mina Gerhardsen er Generalsekretær og har lite hun skulle sagt med tanke på hva Actis mener og hva Actis skal kjempe for. Mina er ansiktet utad, og hun fremfører det budskapet hun får servert.

Ryktebørsen sier at Mina Gerhardsen i stor grad føler presset, at hun seriøst taper posisjon i Arbeiderparti-miljøet og at det begynner å gå mot at kreftene tar slutt og der å fratre stillingen sin i Actis vil være nødvendig. Som nevnt ønsker jeg Mina i Actis-rollen sin så lenge som mulig, men jeg kan forstå at det kan gå i den retningen etter et horribelt 2016 for Mina. Hvis Minas epoke i Actis tar snarlig slutt fordi det blir for slitsomt for Mina å stå i stormen, så er dette både urettferdig og unødvendig mot Mina. Det er som nevnt et lite kobbel i Actis som sitter på kontoret deres og jobber med propagandaen vi får servert jevnt og trutt fra Mina gjennom media og sosiale medier. Men hele gjengen sitter feigt og trygt plassert på kontoret og lar Mina ta hele Actis-støyten alene.

pernillehuseby-blogg

En av de mer tungtveiende Actis-dirigentene vi sjelden ser er Seniorrådgiver Pernille Huseby. Der Mina Gerhardsen er en karrierre-politiker som kan fremføre et hvilket som helst budskap uavhengig av egne holdninger, så er jobben i Actis en drømmejobb for Pernille Huseby. Hun sies å virkelig hate cannabis og cannabisbrukere, og koser seg i jobben med å opprettholde det samfunnsnedbrytende ruspolitiske apartheid-regimet som fortsetter å være en svært ressurskrevende norsk skamplett i vår nasjonalhistorie.

Personlig synes jeg Pernille er feig, der hun sitter trygt på Actis-kontoret og utarbeider kronikker og taler som publiseres og fremføres som om de er Minas personlige. Det er den noe sårbare Mina som må ta imot all den kritiske tilbakemeldingen som nødvendigvis kommer når man lyver og manipulerer for å opprettholde en destruktiv narkotikapolitikk totalt uten positive effekter. Det er greit at det er Mina som er Generalsekretær og skal være ansiktet utad og at Pernille har en mer rådgivende rolle, men det er lenge siden Mina Gerhardsen ble skremt bort fra direkte kontakt med publikum – ikke fordi noen var stygge med henne, men rett og slett fordi det er veldig tungt å måtte stå alene i ordveksling der man forsvarer uvitenskapelig propaganda. I tillegg til å ha et brennende hat mot cannabis og cannabisbrukere så er Pernille også en ordentlig hissigpropp, så det hadde jo vært forfriskende med en retorisk sterk kruttønne som kunne gjort et forsøk på å forsvare Actis sitt syn i direkte ordveksling for eksempel på Actis sin egen Facebook-side.

bresil-huseby

Godt nytt år til Pernille og til Mina. Jeg ønsker også den ruspolitisk utdaterte hoffnarren Knut T. Reinås et godt nytt år, selv om Reinås selv var gjerrig nok til å kun ønske legaliseringstilhengerne god bedring:

reinaasnyttaar

–>> Bli med i debatten om Mina Gerhardsen.

Solidaritet med syke mennesker i nød

Skrevet av Trond-Arne Ausdal

taa

HAB vil være et tilbud for de aller, aller svakeste, mest utsatte og mest marginaliserte i vårt samfunn. For disse kan HAB være det eneste virkemiddelet vi har som kan løfte dem ut av elendigheten de lever i dag. Så, hvorfor er det så viktig at vi i LNN støtter opp om de svakeste blant oss ved å støtte opp om HAB?

Mest av alt handler det om solidaritet. Solidaritet med de svakeste, fattigste og mest marginaliserte i vårt samfunn; de som i dag ikke passer inn i Lar slik det fremstår i dag, de som støtteapparatet i dag ikke er bygd for å ta i mot, de vi ser lever på gata fra dag til dag, hånd til munn, friskmelding til friskmelding, de som utgjør menneskene bak tallene i overdosestatistikken, de som faller utenfor. Vi har alle vært der, men for oss fantes det et nett som kunne fange oss opp og hjelpe oss. For oss fantes Lar.

Det er vår plikt som mennesker å strekke ut en hjelpende hånd til de som ennå lever i den elendigheten vi så heldig ble løftet ut av, på samme måte som Lar i sin tid strakk ut en hjelpende hånd til oss.

I norsk sammenheng er HAB en kontroversiell debatt preget av sterke følelser og moralisme, slik nye banebrytende tiltak ofte er – slik også Lar i sin tid var. Og for de som kjenner litt historie vil nok denne saken virke veldig kjent. Det er nemlig ikke mange årene siden det var vi som levde på gata fra hånd til munn, var marginaliserte og fattige og utgjorde menneskene bak tallene i overdosestatistikken. Da det var våre liv som var avhengige av at noen så forbi følelser, moral og fordommer og strekte ut en hjelpende hånd. Motstanden var også den gang stor, men heldigvis fantes de som i solidaritet med oss kjempet på vår side og støttet oss i kampen for et tilbud som kunne gi oss verdigheten tilbake og holde oss i live: vi fikk vår sårt tiltrengte hjelp i form av Lar.

Det skulle dessverre vise seg at Lar ikke var romslig nok til å omslutte alle. Det fantes dem Lar ikke kunne hjelpe, dem som ikke passet inn og falt utenfor. Det er disse menneskene som i dag trenger vår hjelp. På samme måte som andre kjempet med oss for Lar, er det i dag vår tur. Det er vår plikt og vårt ansvar som medmennesker å ta deres parti i kampen for et tilbud som kan gjøre det samme for dem som Lar i sin tid gjorde for oss. Og det er ikke mye som kreves, bare å krysse av i skjemaet som følger med dette bladet, markere vårt JA til HAB og sende skjemaet i den ferdig frankerte konvolutten som også følger med.

Vi i Lar har i tillegg egeninteresse av å støtte HAB. Det er nemlig nærliggende å tro at innføringen av HAB vil føre til positive endringer i Lar. Skulle man åpne for å gi heroin til de svakeste i HAB, virker det lite sannsynlig at Lar fortsatt skal begrense seg til dgens tre medikamenter uten å tillate bruken av legemidler som f.eks. Dolcontin (morfinsulfat). Det virker med andre ord usannsynlig at man for noen mennesker åpner for heroin , mens man fortsatt holder døren lukket for de legemidlene som ligger i sjiktet mellom heroin og dagens Lar-medikamenter.

HAB kan med andre ord gagne oss i Lar også. Det eneste som kunne ha rettferdiggjort at vi i Lar og LNN aktivt skulle gått i mot HAB var dersom innføringen av HAB ville påvirket oss i Lar på en negativ måte. Det er det helt sikkert at det ikke vil gjøre: HAB vil ikke på noen som helst måte påvirke oss i Lar. Skulle det det, ville det i så fall være at HAB på en positiv måte hadde innvirkning på Lar. Det finnes med andre ord ingen god grunn til å si nei til HAB. For hvorfor skulle vi det? Hvorfor skulle vi sette oss i mot et tiltak som kan hjelpe Norges fattigste, sykeste og mest marginaliserte, uten at det på noen som helst måte rammer oss? Det ville være likegyldig, på grensen til det ondskapsfulle. Jeg ber dere derfor om å bruke stemmeretten deres. Trolig vil få medlemmer stemme, hvilket betyr at nettopp din stemme kan være den som vipper avgjørelsen i riktig favør. Gjør det rette: Kjenn på samvittigheten din, lytt til den og følg den – og kryss av for JA til HAB.

(Artikkelen ble trykket i LARposten desember 2016)

Avstemning om HAB i LAR-Nett

Et drøyt år på overtid skal det endelig avholdes avstemning i LAR-Nett om medlemmenes holdning til HAB (Heroin-assistert behandling), nærmere bestemt om LAR-Nett skal være en organisasjon som blokkerer for forsøksordning med HAB eller ikke.

riolnn

Argumentene for HAB er mange; det redder liv, det reduserer kriminalitet, og det hever livskvaliteten betraktelig. Det avgjørende argumentet for HAB som fjerner all tvil er at HAB går samfunnsøkonomisk i pluss. Altså har samfunnet ingenting å tape på en forsøksordning, det vil bli mer og ikke mindre midler til andre tiltak – f.eks. til evaluering og omlegging av LAR-systemet med flere tilgjengelige medikamenter.

Du som er stemmeberettiget mottaker av LARposten vil jeg på det sterkeste anbefale å stemme JA til HAB. Målgruppen er rusavhengige som ikke har klart å nyttiggjøre seg LAR, la dem få en sjanse til å kunne få et bedre liv ved å nyttiggjøre seg HAB.
Hvis du skulle være i tvil om du kan gå god for HAB eller ikke, så vil jeg likevel oppfordre deg til ikke å stemme Nei. Stem heller «Vet ikke», eventuelt unnlat å stemme. Selv om ikke HAB direkte angår LAR-Netts medlemmer, så er det et solidaritets-perspektiv i spørsmålet som Trond-Arne Ausdal i LAR-Nett har gjort utmerket rede for på LAR-Netts Facebook-gruppe.

Kjære medlem av LAR-Nett; selv om ikke HAB-spørsmålet berører akkurat deg, så håper jeg du viser empati med de som kan nyttiggjøre seg heroin-assistert behandling og stemmer JA til HAB.

(Artikkelen ble trykket i LARposten desember 2016)

–>> Les også Trond-Arne Ausdals Solidaritet med syke mennesker i nød.