A-larm om avkriminalisering

I mars 2018 ble A-larm (Sverre Nesvåg), Marborg (Wibecke Årst) og RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (Kenneth Arctander) invitert inn i Bent Høies kontroversielle rusutvalg som skal utrede avkriminalisering. Av disse tre organisasjonene er RIO den desidert mest fremtredende, og Marborg og A-larm fremstår tidvis som svært RIO-lojale når de slavisk følger instruks fra RIO.

I oktober 2017 svarte A-larm på noen spørsmål i forbindelse med en akademisk tekst. Jeg gjengir de relevante spørsmålene og svarene her i denne artikkelen.

Spørsmål: Hvor mange medlemmer har dere?
A-larm svarer: Vi har i dag ca 300 medlemmer.

Spørsmål: Hvordan foregår medlemsregistreringen?
A-larm svarer: Medlemmene melder seg inn via internett, via mail, med hjelp fra aktivitetsledere, mentorer, avdelingsledere.

Spørsmål: Har dere medlemskontingent?
A-larm svarer:
Ja, 50 kr pr år.

Spørsmål: Hvordan er økonomien deres?
A-larm svarer:
Vi er en ideell bruker og pårørende organisasjon drevet på støtte fra det offentlige, slik som Helsedirektoratet, Fylkesmannen diverse ulike fylker, Arbeid- og Velferdsdirektoratet, ulike kommuner, Helse Sør Øst, Extrastiftelsen, legater og andre.

Spørsmål: Hvor mye får dere i statsstøtte?
A-larm svarer:
Vi får ca 4.500.000 kr fra Helsedirektoratet.

Spørsmål: Får dere økonomisk støtte fra andre?
Kommuner, private, prosjektmidler osv?
A-larm svarer: Ja, prosjektmidler.

Spørsmål: Er dere for avkriminalisering?
A-larm svarer: Vi er opptatt av mangfoldet på rusfeltet og mener derfor ikke så mye om alt. Men ja, vi er for avkriminalisering.

Spørsmål: Vil dere at problematiske brukere skal straffes?
A-larm svarer:
Ikke tatt stilling til.

Spørsmål: Vil dere at rekreasjonelle brukere skal straffes?
A-larm svarer:
Ikke tatt stilling til.

Spørsmål: Vil dere at all rusbehandling skal være frivillig? Hvis nei, i hvilke tilfeller bør tvangsbehandling brukes?
A-larm svarer:
Ikke tatt stilling til.

Spørsmål: Hvordan definerer dere ordet bruker?
A-larm svarer: Hos oss er en bruker en person som selv har eller er i ferd med å utvikle et rus og avhengighetsproblem.

Spørsmål: Hva betyr behandling for dere? Hva er behandling?
A-larm svarer:
Behandling skjer hos spesialisthelsetjenesten, vi driver ikke med behandling, vi er et supplement til hjelpeapparatet.

utvalg-art

Et hån mot vitenskap og sannhet

Den observante leser har allerede reagert på A-larms svar på spørsmålene om avkriminalisering og straff. Å avkriminalisere bruk og besittelse betyr at man slutter å straffe borgerne sine for bruk og besittelse.

Når A-larm først svarer at de er for avkriminalisering, og så svarer at de verken har tatt stilling til om rekreasjonelle brukere eller problematiske brukere bør straffes, så viser de med all tydelighet at de ikke har anelse om hva de svarer på.

alarm-wtf

A-larm vet altså ikke hva avkriminalisering er for noe, men har likevel blitt invitert inn i det viktige NOU-utvalget som skal utrede norsk avkriminalisering. Det er et meget godt spørsmål hvordan Bent Høie klarte å inkludere såpass inkompetente folk i utvalget. Svaret er nok etter all sannsynlighet at Bent Høie ikke har vurdert kompetansen til representantene fra Marborg og A-larm, men heller latt Kenneth Arctander fra RIO få håndplukke hvem han vil ha med inn i utvalget.

Reklamer

Ronny Bjørnestads uforståelige heroin-bedrag

Første april 2017 serverte Klassekampen en absurd nyhetssak som sendte sjokkbølger gjennom rusfeltet.

gina-kk

Denne saken var et gigantisk sjokk, da flere av de impliserte organisasjonene er tilhengere av heroinassistert behandling (HAB). Klassekampen-saken er basert på et felles brev fra en del av organisasjonene på rusfeltet til Helse- og omsorgskomiteen, initiert av RIO.

eva-brev-helsekomiteen

Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) og LAR-organisasjonene skrev som reaksjon et dementi i Dagbladet, der det kom tydelig frem at de ikke er mot heroinassistert behandling (HAB).

Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) fikk sammen med Klassekampen skylden for denne brøleren på sosiale medier, men er det riktig å kun skylde på disse to aktørene? Jeg har fått innsyn i hele mailkorrespondansen som var mellom organisasjonene i forkant av brevet, og det var helt ærlig talt svært sjokkerende lesning. Primært fordi Ronny Bjørnestad, daglig leder i proLAR (nå proLAR Nett), har en alt annet enn uskyldig rolle.

ronny-lar-hab

Som man tydelig ser var det faktisk Ronny Bjørnestad selv som foreslo avsnittet som er sterkt anti-HAB. Det er dette avsnittet som førte til de voldsomme reaksjonene på Klassekampen-saken og på brevet som ble lekket på Facebook dagen før. Avsnittet Bjørnestad foreslo står printet ordrett i brevet.

Dette faktum gjør det svært uforståelig at Bjørnestad på vegne av proLAR underskrev dementiet i Dagbladet. Han dementerte absurd nok noe han selv hadde forårsaket. Det skal godt gjøres å utføre en mer uredelig handling enn det, og det er et godt spørsmål hva årsaken til at han gjorde dette kan være. Jeg ser kun to mulige alternativer:

  • Ronny er ikke enig med medlemmene i organisasjonen sin om at heroinassistert behandling bør innføres i Norge, og jobber i det skjulte mot HAB.
  • Ronny har et uheldig forhold til Kenneth Arctander i RIO, og gjør enkelte handlinger for å blidgjøre han uten tanke på ruspolitisk integritet eller konsekvenser.

Frikjenner dette Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon?

Nei, dette frikjenner ikke Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. RIO visste utmerket godt at proLAR og LAR-Nett er tilhengere av heroinassistert behandling, og tok imot gavepakken fra Bjørnestad uten å forsikre seg om han var klar over implikasjonene. Deretter tok Kenneth Arctander kontakt med sin gode venn Jo Skårderud i Klassekampen, som gladelig lager saker som er skreddersydd av eller for Arctander.

Bent Høies rusutvalg

proLAR Nett har ikke støttet kravet fra Brukerstemmene på rusfeltet, som i en underskrifskampanje og i en kronikk har stilt krav om at Bent Høies rusutvalg må styrkes med reelle brukerrepresentanter. Istedenfor har proLAR Nett sendt sitt eget brev til Bent Høie og foreslått seg selv som kandidat til en ekstra plass i utvalget.

PLN-utvalg

At Arild Knutsen fra FHN bør inn i utvalget er en svært god idé, og i tråd med kravet fra Brukerstemmene på rusfeltet. Årsaken til at Arild Knutsen er en svært god kandidat er at han er tro mot standpunktene som han og FHN står for, og ikke lar seg manipulere eller presse av for eksempel Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Det viste han meget illustrerende i det nevnte samarbeidet som endte med brev til Helse- og omsorgskomiteen og skandale-sak i Klassekampen, der Arild trakk FHN ut av samarbeidet da anti-HAB-avsnittet fra Bjørnestad ble inkludert i brevet. Som man ser av underskriftene på brevet er ikke FHN blant dem.

Med Arild Knutsen i utvalget får vi en sårt tiltrengt alternativ stemme der som den store majoriteten av brukerne kan føle seg trygg på. Det samme kan som illustrert ikke sies om Bjørnestad, som har vist at han ikke er til å stole på i kontroversielle ruspolitiske spørsmål. Det er faktisk et ganske ekstremt svik mot medlemmene sine og mot selve den narkotikapolitiske debatten å spille inn et forslag som er motsatt av det standpunktet organisasjonen man representerer har, og at Bjørnestad da skandalen var et faktum på uærlig vis spiller offer og blir med på et medie-publisert dementi om noe han selv har minst 50% av skylden for, gjør hele handlingen til et bedrag.

Konklusjonen på spørsmålet jeg stilte i Kenneth Arctander vs. Jo Skårderud er slik jeg ser det nå:

50% skyld – Ronny Bjørnestad, proLAR Nett
30% skyld – Kenneth Arctander, RIO
20% skyld – Jo Skårderud, Klassekampen

Heroin-saken i Klassekampen – en utmerket case study

Heroin-saken i Klassekampen er et utmerket case study for å forstå maktfordeling og bindinger blant de såkalte brukerorganisasjonene på rusfeltet. Som nevnt var Arild Knutsen fra FHN eneste aktør i samarbeidet som viste at han evner å lese mailer som blir sendt og som evner å reagere i tråd med standpunktene til organisasjonen han representerer når det er nødvendig.

Flere av de andre aktørene viste store svakhetstrekk, med Ronny Bjørnestad som den drøyeste av årsaker jeg allerede har utbrodert i denne teksten. Ingen fra daværende LAR-Nett klarte å lese mailene de fikk, og en av representantene fra LAR-Nett mottok ikke engang mailene fordi samarbeidsgruppen hadde feil mailadresse. Organisasjonene Marborg og A-larm, som begge er representert i Høies rusutvalg ved Wibecke Årst og Sverre Martin Nesvåg, var med på arbeidet med dementiet i Dagbladet. Deres bidrag ble i praksis å tone ned RIO-kritikken mest mulig – helt til all RIO-kritikk var fjernet fra dementiet og all skyld ble lagt på Klassekampen. Da dementiet var ferdigskrevet satte RIO likevel ned foten for A-larm og Marborg, som trakk seg fra dementiet rett før siste utkast ble sendt til Dagbladet.

marborg-alarm

Det er allerede full krise for brukerrepresentasjonen i Bent Høies utvalg, at RIO er der sammen med sine lojale støttespillere Marborg og A-larm. Hvis Høie skulle finne på å falskt imøtekomme kravet fra Brukerstemmene på rusfeltet m.fl. ved å inkludere proLAR Nett, så besudler han faktisk brukerrepresentasjonen enda mer enn han allerede har gjort. Dobbeltkommunikasjon fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon har allerede ridd rusfeltet som en mare i mange år, og det er på ingen måte lovende at også proLAR Nett skal følge i samme fotspor der jakten på å fylle opp egen bankkonto trumfer prinsipper, standpunkter og redelighet 365 dager i året.