Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) krever dobbel betaling

Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) har en økonomisk særavtale med myndighetene. RIO kaller seg brukerorganisasjon, men i motsetning til reelle brukerorganisasjoner har RIO fått lov til å velge bort å ha medlemmer. Andre brukerorganisasjoner har fått driftsstøtte med utgangspunkt i medlemstall, men RIO har fått velge å motta offentlig tilskudd basert på sin egen rapportering av aktivitet. Slik har det i hvert fall vært siden 2010:

fraaarsrapport2010

fraaarsrapport2016

På tross av dette udemokratiske aspektet mottar RIO massive offentlige tilskudd:

driftsinntekter

Trekker vi fra de 238.703 i private gaver, så mottok RIO drøye 10 millioner kroner i offentlige tilskudd i 2016. Av disse 10 millionene går drøye 7 millioner til lønnskostnader, altså ca. 70% av de offentlige tilskuddene:

lonn

Lønn inkludert pensjon dividert på 12,2 årsverk gir en gjennomsnittlig årslønn for fulltidsstilling på knappe 500.000 kroner i RIO. Dette er hva jeg vil beskrive som en anstendig snittlønn for de ansatte. RIOs brukerrettede prosjekter ReStart og Kafe X har egne regnskap med egne lønnsposter, og er ikke inkludert i beregningen over. Utover dette er RIOs aktiviteter i stor grad forelesninger og deltagelse i brukerutvalg, brukerråd og arbeidsgrupper.

RIOs dobbeltfakturering

Etter å ha mottatt tips om uenighet mellom fylkesmannen i Oppland og Jon Storaas ble det begjært innsyn i faktura fra Jon Storaas til fylkesmannen. Denne fakturaen ble utlevert:

jon-faktura-2009

Det som er oppsiktsvekkende med fakturaen er at den bærer preg av å være en privat faktura fra Jon Storaas og ikke en faktura fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Adressen som er oppgitt er Jon Storaas sin private adresse. Kontonummeret er ikke det samme som RIOs kontonummer i andre dokumenter det er gitt innsyn i. Dette ser stygt ut som betaling til Storaas’ private bankkonto for noe som RIO mottar offentlig tilskudd for å utføre. «Individuell plan» er Jon Storaas sitt favorittemne å holde foredrag om, så dette er nok en faktura for et foredrag utført av Storaas.

Fakturaen er i tillegg tilsynelatende unummerert, i strid med bokføringsloven, og jeg har ikke lykkes i å finne noe enkeltmannsforetak på Storaas i Brønnøysundregistrene, som kan være i strid med regnskapsloven. Dette vil dog ikke være mitt fokus i denne artikkelen, det er RIOs doble betaling for sin aktivitet jeg retter lupen mot her. Jeg skal ikke felle noen dom om dette er brudd på regnskapslov og bokføringslov eller om de offentlige mottakerne av disse fakturaene har et midlertidig ansettelsesforhold med de RIO-ansatte, men jeg oppfordrer likevel de impliserte parter om å rydde opp.

Fakturaen er fra 2009. Det finnes også nyere eksempler på slike tilsynelatende private fakturaer fra RIO-ansatte, her fra 2015:

jon-faktura-2016

I RIOs årsrapport for 2015 finner man den samme aktiviteten oppført:

rio-velferdsetaten

Dette betyr i klartekst at RIO tar seg dobbelt betalt for en del aktiviteter. Først får de tilskudd fra en rekke nasjonale og lokale offentlige organer på bakgrunn av hva RIO oppgir av aktivitet i årsrapporten sin. Deretter fakturerer de ekstra for mange av disse aktivitetene. På toppen av det hele går den ekstra betalingen ikke til RIO som organisasjon men rett inn på den private bankkontoen til den enkelte RIO-ansatte. Dette er muligens ikke ulovlig, men det er grovt uetisk og vil provosere en stor majoritet av de norske brukerne av illegale rusmidler. At de forskjellige offentlige organene tillater velferdsprofitørene i RIO å herje fritt er ekstremt skuffende.

Godkjent av RIOs økonomiansvarlig

Økonomiansvarlig i RIO, Randi Solheim, er ikke nødvendigvis habil i vurderingen av denne grådige praksisen. Randi Solheim er nemlig kona til Jon Storaas. Om hun ikke selv utfører slike oppdrag som fører til privat ekstrainntekt i arbeidstiden, så benytter ektefellen hennes seg utvilsomt av denne innbringengende selvskapte muligheten til uetisk ekstrainntekt.

randi-face

Det virker som det er Jon Storaas som har innført denne praksisen der RIO-ansatte tillates å honoreres privat i tillegg til RIO-lønn for en del aktiviteter utført i RIO-regi i arbeidstiden, men det er på ingen måte kun Jon Storaas som benytter seg av det doble sugerøret inn i den offentlige pengebingen:

asbjorn-faktura-2016

Av fakturaen fra Asbjørn Larsen ser man av utformingen at RIO gir sine ansatte solid hjelp til å fakturere privat rett inn på egen bankkonto. Se også dette kravet om refusjon av parkeringsavgift fra Line Eikenes Langsholt:

eikenes-faktura-2015

Er denne doble betalingen hemmelig?

Nei, dette er på ingen måte noen hemmelighet. RIO har diskusjoner både her og der med offentlige organer der de ikke legger skjul på at de tar dobbelt betalt:

Honorar1

Honorar2

kenneth-honorering

Kenneth Arctanders begrunnelse er veldig merkelig, i så stor grad at kommentar synes overflødig. Likevel er Jon Storaas sin begrunnelse om mulig enda merkeligere:

jon-honorering

RIOs manglende incentiv for uavhengig granskning av rusfeltet

En av de grunnleggende føringene for tilskuddsordningene på rusfeltet er at de skal «fremme kunnskapsbaserte strategier og demokratisk organisasjonsarbeid». RIO er den av brukerorganisasjonene på rusfeltet som er minst demokratisk; det går ikke an å melde seg inn og delta i avgjørelsesprosessene som i andre organisasjoner. På tross av dette får organisasjonen mer statsstøtte enn noen av de andre brukerorganisasjonene.

At RIOs ansatte i tillegg ikke har noen motforestillinger mot å kreve svært god privat tilleggsbetaling, for det arbeidet skattebetalerne lønner dem for å gjøre gjennom støtten fra Helsedirektoratet og andre offentlige organer, fremstår dermed som ekstra kritikkverdig.

Denne praksisen med ekstra privat betaling for oppdrag i RIO-regi er åpenbart noe Jon Storaas har innført selv eller en arv han har videreført fra forrige leder. En slik innbringende ekstrainntekt er selvfølgelig attraktivt og ikke noe man gir fra seg uten videre. Denne dobbeltbetalingen er sikkert ikke ulovlig, men den er særdeles umusikalsk og vil ikke overleve en uavhengig granskning.

Implikasjonen av dette er at RIO mangler incentiv til å støtte en uavhenging granskning slik rusfeltet så sårt trenger.

Reklamer

Statlig overfinansiering av Retretten

Stiftelsen Retretten har gitt ut sin årsberetning for 2016. Der har de faktisk viet flere avsnitt til innsynsbegjæringene:

retretten-aarsrapport

Herjingen i sosiale medier var det Retrettens støttespillere selv som sto for, men det er riktig at det har vært fokus på tilskuddsbevegelsen og spesielt Actis-organisasjonene.

For en del som har fulgt med det siste året, er det tydelig at Retretten i stor grad har forsøkt å høste sympati på å spille offerrollen. Dette så man tydelig i «Offer for kampanje»-saken i Klassekampen i januar:

ofk01
ofk02

Retretten oppgir altså at de fra juni til og med desember 2016 brukte ca. 500 timer (4,5 timer x 5 dager x 22 uker) på å uffe seg over innsynsbegjæringene. Det er ikke klart om det er Rita Nilsen som har brukt 500 timer på dette eller om Rita, Mona, Michel og et par andre har brukt opptil 500 timer hver på dette, men det er altså snakk om minst en 60% stilling i 6-7 måneder.

I årsberetningen kommer det frem noen opplysninger som setter Mateos’ estimat i kritisk lys:

retretten-hoyaktivitet-2016

Retretten har altså hatt rekordhøy aktivitet i 2016, på tross av lavere driftsinntekter enn i 2015.

retretten-overskudd-2016

Dette henger jo ikke helt på greip. Retretten hevder at minst et kvart årsverk i 2016 har gått med på å håndtere kritikk av dobbeltrolle og uvitenskapelig akupunkturbehandling, men likevel har Retretten hatt stor vekst i aktiviteten sin. Denne veksten i aktivitet er altså skjedd på tross av både reduserte inntekter og et kvart årsverk bundet opp i kritikkhåndtering.

Selv om Retrettens estimat over tidsbruk til å håndtere kritikk nok er en overdrivelse i deres iver etter krenkelsessympati, så er det ingen tvil om at de i panikken har brukt en del tid og ikke minst energi på å svare på minst mulig av kritikken. 4,5 timer daglig i et halvt år for opptil flere personer er nok en sterk overdrivelse, men det blir uansett umulig for meg å gjøre noen egen meningsfull estimering.

Det er altså ikke noen kontrovers rundt det faktum at håndtering av kritikken har bundet opp en ikke ubetydelig del av Retrettens tid og krefter i 2016. At Retretten likevel kan vise til betydelig økt aktivitet på tross av strammere økonomi, gir den logiske konklusjon at Retretten er vesentlig overfinansiert og vil tåle ytterligere økonomiske kutt i tiden som kommer. 2016 ga tross alle nevnte faktorer Retretten et overskudd på knappe 300.000 kroner.