Pinlig for Actis og Arbeiderpartiet

8. august 2017 publiserte Actis en sak der de oppsummerte de forskjellige partienes innstilling til heroinassistert behandling. Legg merke til hvordan de i grafikken har plassert Arbeiderpartiet.

actis-hab-partier

Fra publisering 8. august og frem til 16. august reagerte ingen på dette, ei heller Arbeiderpartiet som ble feilaktig fremstilt i Actis sin sak. Actis har tette bånd til Arbeiderpartiet, blant annet til størrelser som Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre, og det er naivt å tro at ingen i Arbeiderpartiet leste Actis sin sak hele den drøye uka Actis-saken fikk stå uten reaksjoner.

Da Actis delte saken på sin Facebook-gruppe kom det reaksjoner fra ulønnede reformvennlige aktivister. Det ble stilt spørsmål og Arbeiderpartiet ble tagget og gjort oppmerksom på hva som uten innvendinger fikk utspille seg i Actis-regi. Dette førte til kommunikasjon mellom Arbeiderpartiet og Actis, og resulterte i at Actis rettet opp grafikken sin:
actis-hab-new
actis-hab-ap-03

Pinlig av Actis at de prøver seg, og pinlig når de blir tatt på senga og må krype til korset.

Arbeiderpartiets rolle

Det virker åpenbart at Actis har valgt Arbeiderparti-representant med omhu i forbindelse med ringerunden sin. Det har blitt spurt direkte om hvem av Arbeiderpartiets representanter som ble oppringt, men både Arbeiderpartiet og Actis har valgt å unnlate å svare.

actis-hab-ap-01

Det er imidlertid på det rene at en Arbeiderparti-representant har gitt Actis mer enn nok feilinformasjon til at Actis kunne feilrepresentere Arbeiderpartiets posisjon i det politiske landskapet rundt spørsmålet om heroinassistert behandling.

actis-hab-ap-02

Det er med andre ord en fraksjon i Arbeiderpartiet som motarbeider Arbeiderpartiets vedtatte stortingsprogram. Det synes som en overhengende fare at samme fraksjon i Arbeiderpartiet også kan sabotere for en reell avkriminalisering. Samme fraksjon saboterte tidligere i år Arbeiderpartiets landsmøte fra å inkludere Tone Tellevik Dahls endringsforslag til programutkastets innstilling om falsk avkriminalisering.

Jeg har ikke annet valg enn å uttrykke stor mistenksomhet mot Arbeiderpartiets opptreden i den narkotikapolitiske sfære. Det er ingen ting som tyder på at Arbeiderpartiet vil gjøre sine narkotikapolitiske standpunkter tydelige før valget, og dessverre er det få sterke stemmer som stiller de nødvendige spørsmålene som skal til for at velgerne kan gjøre opplyste valg.

–>> Bli med i disusjonen om det uheldige båndet mellom Actis og Arbeiderpartiet.

Reklamer

Falsk eller ekte avkriminalisering?

sorgenfriDenne artikkelen ble publisert i Gatemagasinet Sorgenfri august 2017. Gatemagasinet Sorgenfri har et månedlig opplag på 5.600, og selges på gateplan i Trondheim, Melhus, Orkanger, Stjørdal og Steinkjer.

Det siste året har en rekke av de politiske partiene signalisert at vi står på terskelen til et ruspolitisk paradigmeskifte, men kan vi stole på disse signalene? Historien er full at brutte løfter fra politikerklassen, og spesielt i forkant av valg. I år er det valg.

Allerede i 2002 anbefalte Straffelovkommisjonen å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika, men det førte den gang ikke frem. I 2016 erklærte Helseminister Bent Høie at han ønsker å gå bort fra straff, og fikk i år Høyres landsmøte med på et vedtak som går inn for avkriminalisering. Arbeiderpartiet kom raskt på banen etter Bent Høies snuoperasjon. I debatten som oppsto ble det klokkeklart at Høyres standpunkt er innenfor rammene av det vi kan kalle ekte avkriminalisering, mens Arbeiderpartiets standpunkt dessverre er en falsk form for avkriminalisering.

Høyre vil at ingen brukere skal straffes, og behandling skal være et frivillig tilbud og ikke noe som skal påtvinges med trussel om straff. Høyre ønsker altså å fjerne straff for bruk og besittelse. Arbeiderpartiet ønsker derimot at majoriteten av illegale rusbrukere, de ikke-problematiske brukerne, skal straffes som før. Den eneste gruppen av illegale rusbrukere Arbeiderpartiet vil fjerne straff for er de som har rusproblemer, men straffriheten kommer med harde vilkår: Personer som får tilbud om behandling vil motta straff hvis de ikke aksepterer behandlingstilbudet, og vil også motta straff hvis behandlingen ikke gjennomføres. Arbeiderpartiet ønsker med andre ord tvangsbehandling; ikke med stropper og reimer som tvangsmiddel, men med straff som tvangsmiddel.

En svært viktig faktor for at behandling skal være vellykket er at brukeren er reelt motivert, og ikke kun aksepterer behandling for å slippe unna straff. Å tvinge brukere til behandling er dessuten sløsing av ressurser da det vil legge beslag på behandlingsplasser som ikke blir tilgjengelige for de som er reelt motiverte.

Det viktigste reformelementet er å fjerne trusselen om straff, og å bruke de enorme besparelsene dette gir til å bygge ut gode, varierte og frivillige behandlingstilbud som dekker spekteret av forskjellige mennesker med forskjellige rusproblemer.

Også Venstre, SV og Rødt gikk på sine landsmøter inn for ekte avkriminalisering, samt MDG som har hatt dette standpunkt i mange år. Senterpartiet og KrF vedtok derimot standpunkter på linje med Arbeiderpartiet som tilrettelegger for fortsatt utstrakt bruk av straff. Det er verdt å merke seg at samtlige partier vokter seg for hvordan de ordlegger seg, så det er ekstremt viktig at det i valgkampen avholdes debatter der partienes standpunkt om hvem som skal og ikke skal straffes kommer tydelig frem.

Falsk avkriminalisering er en reform som fortsetter å straffe ikke-problematiske brukere, og som bruker straff som tvangsmiddel for å tvinge problembrukere til å underkaste seg behandling. Ekte avkriminalisering slutter helt med straff for bruk og besittelse, og lar behandling være et frivillig tilgjengelig tilbud.

Juvente styrker bryggerinæringen

Actis-organisasjonen Juvente mottar i 2017 drøye 7,2 millioner kroner i offentlig støtte.

budsjettinntekt2017

Jeg misliker Juventes støtte til forbud og straff, men et av Juventes prosjekter har min prinsipielle støtte – nemlig Skjenkekontrollen. Skjenkekontrollen gjør det som myndighetene ikke selv gidder å gjøre; å sjekke om utsalgsstedene sikrer den lovfestede aldersrestriksjonen tilfredsstillende. Juventes statistikk viser at det finnes stort forbedringspotensiale hos utsalgsstedene, da hele 27% av forsøkene fra Juventes mindreårige om å kjøpe alkohol ender med kjøp. Dette er uakseptabelt, spesielt med tanke på at noen av test-kjøpene foretas av relativt unge Juvente-medlemmer.

Uheldig pengestrøm

Selv om jeg støtter Skjenkekontrollen prinsipielt, så må jeg protestere mot måten Juvente håndterer alkoholkjøpene økonomisk. Hvis det var jeg som var prosjektleder, så ville jeg gjort en avtale med butikkene om å levere tilbake alkoholen etter prøvekjøp som ender med alkoholsalg. På denne måten ville Juvente fått tilbake pengene de betaler for alkoholen de får kjøpt, og butikken får tilbake alkoholen. På denne måten ville ingen skattepenger sløses bort unødvendig ved kjøpene.

Måten Juvente styrer prosjektet på innebærer at all alkoholen som blir kjøpt helles ut.

skjenkekontrollen-helleut

På denne måten skaper Juvente en uheldig pengestrøm som primært styrker bryggerinæringen.

pengestrom

I tillegg til å styrke bryggerinæringen, så skaper praksisen også noe økt alkoholprofitt for butikkene. Denne praksisen med å betale for alkohol som helles ut har pågått siden desember 2008. I 2016 utførte Juvente ifølge sin kontrollrapport 711 forsøk på alkoholkjøp, og 192 av disse forsøkene endte med at det ble kjøpt alkohol som senere ble helt ut.

Hvor mye penger Juvente unødvendig har spyttet inn i bryggerinæringen er umulig å si noe om, da prosjektregnskapene deres på ingen måte gir noen oversikt over prosjektenes faktiske kostnader:

skjenkekontrollen-prosjektregnskap